Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992.
Gunnar Magnus Kjølstad Graarud (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen. Les mer …
Brus fra Oskar Syltes Mineralvannsfabrikk. Brus med ananassmak og Brus med pæresmak er særeigne for fabrikken, som også lager brus på lisens. Foto: Olve Utne (2009)
Oskar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde vart grunnlagt i 1929. Pr. 2014 har fabrikken drygt 100 ansatte. Det produserast mineralvatn på lisens, som Solo, men mest kjent er fabrikken for Brus med pæresmak og Brus med ananassmak. Av dei seksten mineralvannfabrikkane ein hadde i Møre og Romsdal etter krigen, er det berre Oskar Syltes som har klart seg.
Oskar Sylte (1907–1976) kom til Molde som ung mann, og begynte sin yrkeskarriere som visargut. Han oppretta etter kvart eigen agentur- og kommisjonsforretning. Han dreiv med fisk, vilt og is, og leverte ferskmat til turistskipa som la til i byen. Et år makrellen svikta på Sørlandet gjorde han gode pengar, og nytte dei til å kjøpe inn maskinar til brusproduksjon. Desse fekk han satt inn i den gamle meierigarden. Etter ei tid gjekk brusproduksjonen så godt at han slutta med kjøt og fisk. I byrjinga lagde han også øl på lisens frå Frydenlunds Bryggeri. Han måtte så velje mellom øl- og brusproduksjon, og valde brusen. Les mer …
Kirkestallene med utedo. Foto: Halvard Hatlen
Kirkestallene på Sølsnes ligger like nord for Veøy kirke på Sølsnes i Molde. De ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er senere blitt restaurert. Kirkestallene tjenestegjorde som stall for hestene til de kirkebesøkende mens de var i kirken. Dengang var det vanlig med hesteskyss til kirken. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss på 1950-tallet.
Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Elleve på den ene siden og tolv på den andre. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn. Les mer …
Utsyn over Puttbudalen og Pyttbua i 2005.
Pyttbua er ei sjølvbetjent turisthytte tilhøyrande Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST). Hytta var opphavleg ei arbeidsbrakke som ÅST kjøpte av Tafjord Kraft i 1925. Brakka vart transportert frå Tafjorden til Åndalsnes og derfrå med tog til Stuguflotten. Frå der overtok Ola K. Brøste transporten innover Brøstdalen og Puttbudalen på vinterføre. Han hadde hestar som var vande til å gå med trugar og trekke tunge lass.
Pyttbua vart så sett opp på 1161 m.o.h. i Hånådalsbotnen mellom høge fjell: Karitinden (1982), Puttegga (1999, høgaste fjellet i Møre og Romsdal), Høgstolen (1955) og Høgbøra (1912). Ho var den første hytta til ÅST. Pyttbua vart ombygd i 1959 og fekk da auka sengetalet frå 12 til 18. I 1970 vart ho påbygd med ein ny fløy med kjellar under og fekk da 32 sengeplassar. Les mer …
|