Forside:Skien kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Skien kommune Skien kommune er en kommune i Grenland i Telemark fylke, med grenser til Midt-Telemark, Kongsberg, Siljan, Porsgrunn, Bamble, Drangedal og Nome. Administrasjonssenteret er byen Skien, som regnes som en av landets eldste byer og som også er administrasjonssenter for fylket. Pr. 1. juli 2015 hadde kommunen 53 745 innbyggere.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Helland ca. 1950 Foto: Norske gardsbruk Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene.   Les mer … Andelsslakteriet i Liegata i Skien. Foto: "Norske næringsliv" skannet side nr. 113. nb.no Nasjonalbiblioteket Andelsslakteriet i Skien ble startet i 1916 under navnet Andelsslagteriet i Skien.Virksomheten lå i Liegata i Skien i Telemark.Slakteriet var et salgssamvirke der hovedmassen av andelseierne (medlemmene) var fra nedre deler av Telemark, men også en god del fra de øvre distriktene. Fra starten hadde andelsslakteriet 919 medlemmer som til sammen hadde 6164 storfe. I 1945 hadde medlemstallet steget til 1200 med til sammen 7276 storfe.Fra 1955 var hele fylket med. Derfor ble navnet i endret til Andelsslakteriet Telemark i 1957. Formålet var å slakte og omsette medlemmenes slaktedyr av storfe, gris, småfe og hest på best mulig måte ved å drive slaktevirsomhet, kjøttforedling og salg i det samme området. Virksomheten ved andelsslakteriet omfattet vanlig slakteri, pølsefabrikk og hermetikkfabrikk. Slakteriet hadde to utsalgssteder. Rundt 1950 sysselsatte virksomheten 37 arbeidere og funksjonærer.Hovedanlegget har alltid vært i Skien. Fra starten lå det på Lie (Liegata), og fra 1967 på Kjørbekk. På det meste beskjeftiget bedriften vel 200 personer. I 1998 fusjonerte Andelsslakteriet i Skien og Vestfold Buskeruds slakteri. Navnet ble da Vestfold Buskerud Telemark Slakteri (VTB slakteri). Hovedkontoret var fra dette år i Tønsberg.   Les mer … Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen. Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen. (1937) Gunnar Knudsen, egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 på Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker (V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.   Les mer … Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta. Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo. Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils Mattisson på Skjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer … Maleri av Gjemsø kloster fra 1850 Gjemsø kloster var navnet på herregårdsbygningene som lå på Klosterøya i Skien i Telemark, på de tilhørende godseiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av 1600-tallet til 1897.Dagens skrivemåte er Gimsøy for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for klosteret i middelalderen. Tidligere ble også navnet skrevet Giemsø, Gimsøe eller Gimsø, mens Gjemsø Kloster var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt Gjemsø. Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene Adeler og Cappelen fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i Tinn til staten med en del etterfølgende salg til brukere og festere på gårdene.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Skien kommune Bibliografi: Skien kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Skien kommune Skien kommune Avisklipp fra Bratsberg Amtstidende ingen underkategorier Avisklipp fra Norig (avis) ingen underkategorier Avisklipp fra Varden ingen underkategorier Borgestad ingen underkategorier Bøle ingen underkategorier Avisklipp fra Correspondenten ingen underkategorier Gjerpen ingen underkategorier Herrevassdraget ingen underkategorier Klyve ingen underkategorier Skotfoss ingen underkategorier Solum ingen underkategorier Valebø ingen underkategorier Avisklipp fra Bratsberg-Demokraten ingen underkategorier Avisklipp fra Søndre Bergenhus Folkeblad ingen underkategorier Avisklipp fra Telemark Arbeiderblad ingen underkategorier   Andre artikler Karine Tremyr Stulenvegen (Skien) Limistien Gyteelva (Bamble) Arne Rui Andreas Catharinus Backer Otto Mathias Bugge Ørnen (slepefartøy 1902) Astrid Julsrud Mathias Christensen Bertel Andersen Carl Isaksen Martinus Nicolai Fabiansen Peter Fredrik Feilberg Iver Hansen (d. 1693) Mathias Petersen Lyche Elisabeth Winter Ording Goffeng-Nielsen Nils Roth Heyerdahl (1862–1956) Gimsøy kloster Kørners Eftfl. Skien Misjonskirke Skiens kvindestemmeretsforening Union Co. Grete Gathe Gater og veier i Skien kommune Kirkegata (Skien) Amtmand Aalls gate Hans Houens gate Einar Østvedts gate Strandgata (Skien)