Forside:Vest-Telemark

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje Om Vest-Telemark Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de 6 kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer, de største tettstedene er Seljord, Kviteseid og Dalen. Distriktet har til sammen 14 242 innbyggere (1. oktober 2007 SSB) og et areal på 7 700 kvadratkilometer.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Nisservann i Vrådal, 1953 Foto: Nasjonalbiblioteket Vrådal er ei bygd i Kviteseid kommune i Telemark. Staden ligg ved Vråvatn og nordre del av Nisser og bygdesenteret er Eidstog. Bygda hadde 215 innbyggjarar i 2012.   Les mer … Folsæ i 1923, då det vart landbruksskule her. Undervisnings- og internatbygningen Dovrehalli er under bygging. Foto: Ukjend Foldsæ i Hauggrend i Fyresdal kommune (gnr. 93) er ein gard med ei mangslungen soge. Fyrst rydda i sameigeskogen i grenda, så ved kjøp utvida til ein relativt stor gard. Deretter ein periode som fattiggard, vidare som landbruksskule, økosenter, steinerskule, omgjort til aksjeselskap og til slutt i privat eige att. Namnet på garden har vore skrive på mange ulike måtar, til dømes Folsæt og Folsæ, men i 2011 vert namnet på garden skrive Foldsæ. Det er lite vi kjenner til garden frå eldre tider. I skattelistene av år 1585 er det nemnd at garden låg øyde, der er heller ikkje førd opp brukar i skattelista av 1593. I ein matrikkelprotokoll frå 1665 står det mellom anna: «Folsiøe skylder 2 Tønder Mel., er god Skouff.» I 1595 kom Oslobispen Jens Nilssøn på visitasferd framom Foldsæ. Han skriv ikkje om sjølve garden, men fortel om namnet Foldsæ i ulike samanhengar, namn på veg, bru, elv og vatn.   Les mer … Anders Jørgensen Veum Foto: Ukjent Anders Jørgensen Veum (fødd 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærar og telegrafist, men var særleg kjent for det allsidige samfunnsengasjementet sitt. Frå 1877 til 1883 representerte han Kristians amt på Stortinget. Veum flytta fleire gonger, og han gjorde seg gjeldande over alt kor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og heimbygda Fyresdal er blant stadene Veum virka. Han var dessutan ein av Landmandsforbundets grunnleggjarar i 1896. Privatarkivet til Veum finst i Riksarkivet.   Les mer … Olaf Sveinsson fra Seljord til venstre og Knut Loupedalen fra Kviteseid til høyre. Begge utdannet lærere ved Kviteseid seminar. Foto: Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937 Knut Olavsson Loupedalen (født 17. juni 1844 i Brunkeberg, død 22. april 1923) tok lærerutdannelse ved Kviteseid Seminar og var lærer og gårdbruker i Kviteseid i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i Morgedal. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer … Smelteverkshuset ved Blika Gruver Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008). Blika gruver i Svartdal i Seljord kommune kom i drift ca 1880. Gullforekomsten ved Blika ble oppdaget i slutten av 1870-årene. I 1882 undersøkte en forholdene med tanke på gruvedrift på gull og wismuth på gårdene Bleka, Barstad, Svartdal, Haugsvold og Svervelid. Det skal være malm i området som inneholder kopperkis, svovelkis, sinkblende, vismutglans, blyglans og rent gull. En mente det var 13-15 gullførende ganger ved Blika gruver samt en 30-40 cm bred kvartsgang. Det franske gruveselskapet Compagnie Francaise des Mines de Bamble drev gruvedrift fra 1882-1901. Det ble bygd smeltehytte og vei opp til gruven i 1897. På det meste hadde gruvene ein arbeidsstyrke på 80 mann. I den siste perioden var det ca 25 mann ved verket. Det franske gruveselskapet tapte vel en halv million kroner i den tiden de drev gruvedrift på Blika.   Les mer …		Kategoriar for Vest-Telemark Vest-Telemark Fyresdal kommune Kviteseid kommune Nissedal kommune Seljord kommune Tokke kommune Vest-Telemark museum Vinje kommune   Andre artiklar Sagåa Kilegrend skule Russefangar i Fyresdal Kilegrend Glomfoss Bruk Folkvang (Fyresdal) Birtedalen Kirkebygdens Meieri M/S «Teisner» Olstad (Fyresdal) Arne O. Momrak Straume (Fyresdal) Åbø (Fyresdal) Berglund (Fyresdal) Steinsland (Fyresdal) Arendalsvassdraget Kviteseidbyen Dårelaupet Stolt Anne på Borgestad Kviteseid idrettslag Johannes Sørensen (1851–1945) Aasne Nordskog Kviteseid Bruk Flåvatn Aasne Undeberg Kvennesvegen Tveitanvegen (Kviteseid) Haugivegen Kvennhusvegen (Kviteseid) Dalevegen (Kviteseid)