 Garden Nedre Brekk i Skjåk. Her var Sylfest og hans åtte sysken fødde og oppvaksne. Biletet er udatert, men må vere teke seinast 1957. (fødd i Skjåk 10. juni 1842, død i Oslo 9. september 1931) var lærar, pianostemmar, instrumentmakar og forretningsmann. Les mer …
 I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Gården ble bygd i 1838 av Johan Fr. Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800. Empirestil. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Les mer …
 Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra. Les mer …
Perspektivet Museums hovedlokaler i Storgata 95 i Tromsø. Foto: Einar Dahl (2017) er et museum for Tromsøområdet, etablert i 1996 i Tromsø. Museets administrasjon holdt de første årene til i Standveien 8 i det gamle «Teoribygget». Ved opprettelsen overtok museet samlinger etter Tromsø bymuseum, Troms folkemuseum, samt Aursfjordsaga og Ursfjord skoleinternat i Malangen. Fra 2000 ble Perspektivet et museum for Tromsøområdet, mens museumsoppdraget for Balsfjord ble overført til Midt-Troms Museum (MTM).
Perspektivet Museum har store samlinger, og forvalter blant annet 25 verneverdige bygg, rundt 500 000 fotografier og cirka 16 000 gjenstander.
Museets hovedlokaler er i dag Storgata 95, en fredet patrisiergård midt i sentrum av Tromsø. Her viser museet utstillinger i tre etasjer, samt er arena for arrangementer, foredrag og formidlingsprosjekter. De eier også to friluftsmuseer: Perspektivet Folkeparken og Perspektivet Straumen gård.
Museet er en stiftelse med støtte fra Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Kulturdepartementet, og styret oppnevnes av Tromsø kommune. Les mer …
 Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940. Les mer …
| 
