Forside:Tromsø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen Om Tromsø kommune Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvensk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna. Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum. Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved: lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851 lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860 lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872 lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915 kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955 Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune. En oversikt over: Tromsøs historiske grenser. Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Trygve Leivestad. Foto: Faksimile fra Studentene fra 1925 (1950) Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. desember 1994 i Oslo) var jurist. Han var blant annet lagmann i Hålogaland (1947-58) og høyesterettsdommer (1958-77). Leivestad satt også som styreformann i NRK, og han hadde flere verv i Kristelig Folkeparti. Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologiprofessor Ragnar Leivestad (1916-2002) var en yngre bror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Skippergata 25 i Tromsø.   Les mer … Baker Jakobsen gikk hardt ut i starten på sin baker- og konditorkarriere i Harstad. Vi legger merke til at mannen må ha hatt stor sans for musikk og kultur. Annonse fra Tromsø Amtstidende 30. april 1900. Martin Andreas Jakobsen (født 14. mars 1867 i Hol sogn i daværende Lødingen kommune, død 11. mai 1906 i Harstad) var baker og konditor i Harstad. Han var nummer fire i rekken av barn av Jakob Amundsen født 1830 og hustru Marta Kristoffersdatter født 1833. Begge foreldrene var fra «Fjelddal». Alle barna: Kristoffer (1859), Anton (1861), Jakobine (1864), Martin (1867), Elise (1869) og Theodora (1875) ble også født der.   Les mer … Nansens plass var en liten idyll i 1955. Foto: A. Sjøtun Fridtjof Nansens plass i Tromsø ligger nord i sentrum, mot sjøen nedenfor Skippergata. Den er preget av at Tromsøbrua har sitt bruhode på Tromsøya her. Få steder i sentrum har gjennomgått så store endringer som dette området, ingen av de gamle husene er tilbake, flere adresser er flyttet eller har forsvunnet. Etter Fridtjof Nansens ilandstigning her den 21. august 1896, etter to års ferd mot 86 grader nord, ble det fest i byen flere dager i strekk og plassen ble omdøpt til Fridtjof Nansens plass.   Les mer … Snekker Halvor Hansen som bodde i Nedre Skolegate i Tromsø ble første formann i Tromsø Forbrukerlag, etter først å ha agitert sterkt for oppstarten av laget. Tromsø Forbrukerlag kom i gang i Folkets Hus søndre del mandag den 17. september 1923. Da var det gått over 12 år siden Arbeidernes handelsforening gikk konkurs, men likevel sto det en del igjen å lære. I 1926 måtte også forbrukerlaget gå til skifteretten. Konkursen var et faktum.   Les mer … Finmarkens Amtstidende 1832 Nord-Norges første avis, Finmarkens Amtstidende, startet sin utgivelse den 2. januar 1832. Paradoksalt nok var utgiverstedet Christiania. 3. juli samme år kom Tromsø-utgaven i salg. Eksperimentet var ikke særlig vellykket, for allerede etter et år var utgiveren i realiteten bankerott, og avisen kom ut i rykk og napp. Tromsø var imidlertid en driftig småby i vekst, og alt i 1838 kom en ny avis ut, Tromsø-Tidende. Den første avisen i Nordland, Nordlands Amtstidende, kom ut i Bodø fra 1862, og i Finnmark ble Finmarksposten utgitt i Nordkapp fra 1866.General Poul Hansen Birch i Trondheim kjøpte i 1828 feltpressen som hadde blitt brukt på Eidsvoll i 1814. Året etter tok han den med på inspeksjonstur til Vardøhus. Der trykte han en del småskrifter sammen med den kjente pastor Nils Vibe Stockfleth. På tur sørover (i 1830?) var han innom Tromsø. Da fikk han høre at man ønsket seg et trykkeri til byen og sa seg villig til å overlate dem sin presse. For å kunne gi ut en avis trengte man imidlertid en boktrykker med løyve, og dem var det ikke mange av.   Les mer … Hallvard Tjelmeland. Hallvard Tjelmeland er en professor i historie, som fra 2005 ble instituttleder for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han ble født på Jørpeland i 1952 og vaks opp på Bryne. I 1982 fikk han sin Cand. philol-grad på «Avradikaliseringa av Det norske Arbeidarparti i mellom-krigs-tida. Ei historiografisk drøfting». Han var amanuensisvikar ved Universitetet i Tromsø i studieåret 1982/83, 1986/87, 1990 og 1993. Samme stilling hadde han ved Sogn og Fjordane distriktshøgskole i 1984/85. Men han var også engasjert av Tømrer og Snekkernes Fagforening i Oslo fra 1983 til 1985, av Postdirektoratet fra 1985 til 1988 og Tromsø kommune fra 1988 til 1993. I perioden 1994-1996 var han tilsatt som midlertidig professor før han ble tilsatt som professor fra høsten 1997 og instituttleder fra høsten 2005.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tromsø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tromsø kommune Tromsø kommune Avisklipp fra Nordposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende ingen underkategorier Historisk bykart for Tromsø ingen underkategorier Kvaløya ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Tromsdalen ingen underkategorier Tromsøysund ingen underkategorier UiT Norges arktiske universitet ingen underkategorier   Andre artikler Grønnegata 35 (Tromsø) Fredrik Langes gate 16 Fredrik Langes gate 3 Nerstranda 18 (Tromsø) Otto Sverdrups gate 13 (Tromsø) Bispegata 5 (Tromsø) Skippergata 38 (Tromsø) Skansegata 2 (Tromsø) Grønnegata 13 (Tromsø) Skippergata 30 (Tromsø) Grønnegata 9 (Tromsø) Hansjordnesgata 15 (Tromsø) Rektor Steens gate 12 (Tromsø) Fogd Drejers gate 24 (Tromsø) Kaigata (Tromsø) Fredrik Langes gate 12 Elvegata 6 (Tromsø) Prestenggata 1 (Tromsø) Bankgata 9 (Tromsø) Parkgata 44 (Tromsø) Grønnegata 124 (Tromsø) Grønnegata 102 (Tromsø) Fogd Drejers gate 28 (Tromsø) Mellomveien 2 (Tromsø) Rektor Steens gate 17 (Tromsø) Elvegata 1 (Tromsø) Prestenggata 23 (Tromsø) Rektor Steens gate 15 (Tromsø) Parkgata 15 (Tromsø) Rektor Steens gate 27 (Tromsø)