 Agnar Kaarbø Foto: Ukjent Agnar Kaarbø (født 19. april 1881 i Harstad, død samme sted 15. februar 1962) var maskiningeniør og veftsdirektør ved Bodø Skipsverft og Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg.
Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på Harstad Høyres liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører Alf Haaland. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted. Valget ga forsvarsbyen Harstad sin kommunistiske ordfører Sigurd Simensen. Les mer …
 Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama. Foto: Gunnar Reppen (2009) ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri. Harstad meieri var først ute i Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i 1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i 1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden 1970- 1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut 1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært. Les mer …
 Sørvik-kirka med sin karakteristiske spisse tårnhette. i Sørvik ble ombygd fra et utslitt bedehus, bygd i sveitserstil akkurat der kirka står. Opprinnelig var bedehuset en del av Job Thode Holst sin bygningsmasse i Samasjøen. Kirka ble oppbygd etter tegninger av Harstadarkitekten Sigurd Bjørhovde. Datidens biskop, Eivind Berggrav ble så fornøyd med arbeidet at han kalte det nyinnvigde gudshuset for en edelsten. Innvendig er kirkebygget gitt en særpreget patina som var Domenico Erdmanns verk. Men årsaken til at kirka kom, var en ren tilfeldighet. En uventet ekstrainntekt til Sandtorg kommune i form av utlignet skatt til en banksjef ble kirkas fødselshjelp. Komiteen som sto for arbeidet med å få egen kirke hadde da vært i virksomhet siden 1890. Les mer …
 Befalsskolens gymnastikksal i Harstad er fra 1904 og har i nesten 100 år vært et kulturelt samlingssted for byens befolkning. var den gamle benevnelsen på det som fra 2005 fikk betegnelsen « Art Gymsal». «Gymnastikken» og «BSIN’s gymsal» har også vært mye brukte navn. Bygningen er fra 1904, et tidspunkt hvor Forsvaret for alvor begynte å etablere Harstad som militærbyen i Nord-Norge. Den skulle opprinnelig være gymnastikksal for Tromsø Stifts Underofficersskole, men ble samtidig en viktig arena for mange sivile aktiviteter som de fleste av byens og omlandets borgere hadde et forhold til. Her har det opp gjennom årene vært holdt konserter, arrangert dansefester, basarer, utstillinger og mange andre kulturelle aktiviteter. Idretten har også i høy grad nytt godt av lokalene til trening og arrangementer. Harstad Turnforening, som en gang var byens desidert største idrettsforening, hadde sine treninger og stevner her. Les mer …
 Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.
I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. Les mer … | 
