Forside:Seljord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Seljord kommune Seljord kommune – gamal nemning Sillejord – er ein kommune i Telemark. Kommunen grensar i nord til Tinn, i aust til Hjartdal og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høgaste punkt er Brattefjell, 1 541 moh. Namnet kjem av trenamnet selje og gerði, «inngjerdet jordstykke». Seljord omkrinsar Seljordsvatnet (17 km²), og har mykje turisttrafikk på grunn av Seljordsormen, Countryfestivalen, Dansebandfestivalen og ikkje minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har vorte skipa til sidan 1866. Andre helga i september kjem det kvart år 60-80 000 til dette arrangementet.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916. Foto: Ukjend/Vest-Telemark Museum Dyrsku'n i Seljord eller Seljordutstillinga Dyrsku'n er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i Seljord i Telemark. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av Dyrsku'n Arrangement AS som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der Seljord kommune og Telemark Landbruksselskap er stiftarane.Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile Vest-Telemark på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom Johan Lindeqvist som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.   Les mer … Olav Tjønnstaul med familie Olav Tjønnstaul (født 1848 i Seljord, død 19. januar 1910) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord. Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i Kviteseid på Ramskeid under Heggtveit, og på plassen Tjønnstoul under Kolltveit i Åsgrend. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren Anne Golid fra Seljordshei.   Les mer … Johannes Bakken (født i Langlim i Seljord 19. april 1899, død i Kviteseid 10. desember 1996) var lekpredikant, bosatt i Kviteseid. Han var sønn av gardbruker Torstein S. Bakken og Sigri K. Bakken, og bror til blant andre lokalhistorikeren og bygdebokforfatteren Olav Bakken. Johannes Bakken var haugianer gjennom to ætteledd, men ble omvendt gjennom pinsevekkelsen i 1918. To år senere reiste han til Oslo på bibelskole. Deretter reiste han rundt som omreisende lekpredikant. Fela og bibelen var hans faste følge i 60 år. Der det ikke var bedehus, var det husmøter. Bakken var sangdikter og sang mens han selv spilte fele (felesanger). Han dikta mer enn 400 sanger og dikt, det meste ble skrevet etter 1940. Hans mest kjente tekst er Langt inn på ville heii (Den ville sauen), som bl.a. Gunstein Draugedalen har gjort kjent. Han var kjent for å være folkelig og direkte, og har brukt et «Kanaans språk».   Les mer … Reklamekort for avisa fra 1980-tallet, tegnet av John Skarprud. Vest-Telemark Blad er ei avis som blir gitt ut i Kviteseid i Telemark. Den dekker kommunene Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje, og blir skrevet på nynorsk. Avisa kom ut tre dager i uka; tirsdag, torsdag og lørdag fram til november 2016. 1. november kom den første fredagsavisa. Vest-Telemark Blad er partipolitisk uavhengig. Likevel mener noen å huske at VTB ble kallt Pravda på 70-tallet, andre husker at VTB i enkelte sammenheng og miljøer (først og fremst de høyre-orienterte) fikk tilnavnet Vesle-Pravda. Tidligere redaktør, Knut Espelid sier: «Ein viktig grunn til oppnamnnet var nok at korkje folk flest eller lokalpolitikarane i regionen var vane med å ha ei kritisk presse så nær seg. Det som kom fram i avisene t.d. frå politisk behandling før VTB kom, var reint refererande - avisene hadde gjerne ein «referent» i kommunestyremøtet (t.d. H.J. Sandsdalen i mange år i Seljord.)»   Les mer … Kartskisse som viser kvar gamlevegen i Åsebrekkene gjekk i forhold til tidlegare E-76 (noverande Rv.134). Åsebrekkene (Åsebrekkun) er ein vegstrekning mellom Flatdalsbrua, forbi Svingen (Nutheim gjestgiveri) og vidare oppover mot avkjøringa til Svartdal og Skarsvegen - den gamle vegen til Åmotsdal. Desse bratte kleivane var ferdselsvegen mellom Flatdal og Hjartdal i gamal tid, og det var denne vegen presten Landstad skreiv om i første del av det lange diktet Aneksreisen. Gamlevegen hadde vore i bruk i uminnelege tider. Ein finn enno restar av den. Vel hundre meter frå brua, i retning nordvest kan ein, fylgje ein gangstig på høgre side som kliv oppover bratte bakken, og ender ved bilvegen ovanfor Åsegardane. På toppen , der ein kan sjå innover Svartdal, er Vadder. Omkring 1860 og åra frametter var det stor aktivitet i vegbygging mange stader i landet. Vegdirektørembetet blei oppretta, og vi fekk etter kvart eit fagleg senter og ein etat. I 1861 tok arbeidet med utbetring av vegen til og i 1862 var den nye vegen opp Åsebrekkun ferdig. I Flatdal blei vegen lagt i lia i vestleg retning mot Nutheim og svinger der 180 grader austover mot gamlevegen til Åse.   Les mer … Minnesten ved Hjartdal kyrkje Foto: Siri Johannessen Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540 fant sted etter at 100 sachsiske gruvearbeidere kom til Telemark for å arbeide ved Gullnes i Seljord og Moisberg i Fyresdal. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.   Les mer …		Sjå òg Liste over artiklar om Seljord kommune Bibliografi: Seljord kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Seljord kommune Seljord kommune Flatdal ingen underkategorier Langlim ingen underkategorier Seljordshei ingen underkategorier Skarsvegen ingen underkategorier Svartdal (Seljord) ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Åmotsdal ingen underkategorier   Andre artiklar Kivlemøyane (slåttekrins) Seljordsoga Skarsvegen (Seljord) Aneksreisen Primkleiv Olea Crøger Knut Liestøl (1904–1991) Halvor Aanundsen Almankås Dyrsku'n i Seljord Oline Øverland Henrik Boberg Eilev Bjørge Olaf Sveinsson Margit Almannkås Torje Lindstøls Landhandel Seljord ungdomsskule Einar Tufte (1898–1972) Brekkavegen (Seljord) Lifjell (Telemark) Kasland (veg i Seljord) Gamle Gullnesveg Prestegardsvegen (Seljord) Kvålevegen (Seljord) Anna Fuglerud Korensveg Åsheimgrendi (veg i Seljord) Haugerud (veg i Seljord) Midtre Kvambekk (veg i Seljord) Industrivegen (Seljord) Eidsborg stavkirke