Eksplosjonene på Harstad festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.
Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.
På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus.
Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer …
 Albert Martin Espejord, forretningsfører og redaktør i Harstad Tidende og «nessekonge» på Dyrøy. (født 4. mai 1870 i Dyrøy kommune, død 28. april 1920) i Dyrøy) var forretningsfører og redaktør i Harstad Tidende og senere handelsmann i Dyrøy. I 1901 forlot Espejord Harstad og leide det gamle handelsstedet Kastneshamn i Dyrøy av Nils Krogstad. Her drev han forretningen til han høsten 1909 kjøpte handelsstedet Langhamn i Dyrøy av Th. Sverdrup. Året etter bygde han både dampskipskai og ny forretningsgård for egen handelsvirksomhet, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Langhamn. Les mer …
 Anton Hansen foran den nederste porten i den 113 m lange produksjonsbygningen på Seljestad. En ekstra dimensjonert taurull står opplastet på hestevogn, klar til leveranse. Bygningen brant ned i 1943. Harstad Reberbane ble opprettet i 1911 av brødrene Karl og Anton Hansen, ble A/s i 1929 og var i drift til 1940. Da ble bygningen rekvirert av tyskerne, som brukte den til hestestall. Far til brødrene, repslagermester Karl Hansen (sen.), hadde drevet med produksjon av tauverk i Bergen før 1900. Han så behovet for repproduksjon i Nord-Norge og startet først i Bodø, så på Gravdal og deretter Svolvær hos firmaet Bergs Sønner. Det var her hans to sønner fikk opplæring i faget.
Siden Harstad hadde en sterk vekst i årene etter 1900 og stedet hadde fått bystatus, var det fristende å satse her. Byen hadde dessuten eget dampskipsselskap men mange båter og stor sjøverts trafikk. Det var nemlig båter som først og fremst trengte tauverk. Bedriften hadde også egen båt som ble brukt til salgs- og leveringsturer rundt om i landsdelen. Les mer …
 Harstad 1940. Fotografen var en ukjent britisk soldat. Onsdag 10. april 1940 kom krigen til syne i Harstad. Tirsdag 9. april 1940 skulle det være styremøte i Vaagsfjord Kraftselskap. Sigurd Simensen, som var styrets formann, satt og hørte på nyheter da ingeniør Bryn, som var administrativ leder i kraftselskapet, kom innom og spurte hva de skulle gjøre. Der og da ble møtet utsatt på ubestemt tid, som for Simensens del kom til å vare til mai 1945.
Onsdag 10. april var de første tyske fly over Harstad. De var på speiding, men skjøt mot vilkårlige mål. Ei dame i Harstadbotn ble truffet. Tollbetjent Bøs sønn, som hadde gått underoffisersskolen og hadde sitt Krag-gevær hjemme, stilte seg på hjørnet av huset og beskjøt flyene. Om noen av flyene ble skadet er vel lite sannsynlig, men oppførselen viser hvordan folk flest så på overgrepet. Ei skøyte fra fiskerioppsynet lå inne ved Bertheuskaia, den fikk oppmontert et maskingevær og skjøt på flyene. Styrmannen ombord fikk skutt av seg en finger. Hele byen var opphisset og ryktene svirret. Les mer …
 Jeanette og Søren Bothner. Foto: Utlånt fra familien ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner ( 1903- 1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat. Les mer … | 
