I 1936 startet Kaarbøverkstedet produksjon av snøploger. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.
Harstad Mekaniske Verksted sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i 1927. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble Kaarbøs Mek. Verksted A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i Bergen, Bodø og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i USA, var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til Harstad i 1920. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I 1937 fikk ing. Kaarbø også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie». Les mer …
 Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok. Foto: John Berthung/Harstad Tidende. Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Les mer …
 Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre. Foto: Mittet er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)
Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata». Les mer …
 Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far Leonhard Nilsen, er fortsatt et staselig bygg. Foto: Gunnar Reppen. (født 20. september 1883, død 28. desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommune på Senja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i Medfjordvær på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ( Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt. Les mer …
 Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930. (født 30. desember 1864 på Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. Les mer … | 
