Forside:Harstad kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Harstad kommune Harstad kommune (nordsamisk Hársttáid suohkan) i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på nordøst sida av Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anna Elisabeth Kaarbø. Anna Elisabeth Kaarbø (født i Ibestad 23. september 1851, død på Diakonihjemmets sykehus i Oslo 9. september 1919) var forretningskvinne i Harstad. Hun ble viet i Trondenes kirke 25. oktober 1875 til sin nære nabo Rikard Kaarbø. De hadde 13 barn, hvorav 11 vokste opp. Anna Elisabeth Kaarbø var fra 1901 til 1919 en betydelig forretningskvinne og en av byens rikeste personer. I 1906 stod hun øverst på lista over Harstads største skattytere. Dette året ble det for første gang valgt tre kvinner til ulike kommunale råd. Fru Kaarbø var en av disse og ble valgt inn i Vergerådet.   Les mer … Harstad Mandskor ca 1915-1916 Foto: Halfdan Holm, Harstad Harstad Mandskor ble stiftet den 14. april 1913 etter initiativ fra Jacob Alfred Bangstad, som også ble korets første formann. I alle disse årene har koret holdt seg aktivt og kunne med stolthet feire 100-årsjubileum i 1913. Korets formålsparagraf ved starten var: Mandskoret har til formål ved dyrking av sang og arbeide for sangens fremme at virke såvel for ædel underholdning som moralsk dannelse.   Les mer … Skytterlagets fane ble innviet i 1890 Foto: Ukjent 1975 Trondenes Skytterlag ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; (Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen.   Les mer … Hanna Kvanmo. Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV (Sosialistisk Valgforbund/Sosialistisk Venstreparti). Hun representerte Nordland på Stortinget i perioden 1973-1989, fra 1977 var hun også parlamentarisk leder. Kvanmo var dessuten delegat til FNs generalforsamling i 1975 og 1981, og medlem av Den norske Nobelkomité i perioden 1991-2002. Hun var populær også utenfor eget parti, og ifølge en leseravstemning i Dagbladet i 1985 var hun den norske kvinnen flest beundret. Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen fra Seljestad og hermetikkfabrikkarbeider Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. Foreldrene ble gift i 1925, og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943. Som voksen ble Hanna i 1948 enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate før hun reiste til slektninger i Narvik og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner.   Les mer … Kristoffer Holsts maleri av Samasjøen i 1903. Kristoffer Holst (født 12. august 1884 på gården Sama i Trondenes kommune, død 10. juli 1909 samme sted) var kunstmaler. Han var bror av bl.a. Elias Weltzien Holst og Kristian Holst. Kristoffer var bare 25 år gammel da han druknet under bading i Hagavannet. Tross sin unge alder var han en aktiv og talentfull maler. Som 17-åring reiste han til Kristiania for å gå på Den kongelige tegneskole. Han var i denne tiden elev av både Knud Bergslien og Eivind Nielsen. Han var også på studietur til München og Bretagne, hvor han jobbet sammen med Severin Grande (1869-1934). I sitt siste leveår var han elev hos den berømte franske maleren Henri Matisse (1869-1954), som regnes som en av de største blant de tidlige modernistene.   Les mer … Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. Foto: Ukjent fotograf. Sama skole i Harstad ble bygd i 1904 med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I 1920 ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, Øvre og Nedre Sama, Kulseng, Trondenes, Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets. Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på Byskolen. Dette ble verst for elever fra Harstadbotn og Seljestad, som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil skole kunne bygges der i 1912.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Harstad kommune Bibliografi: Harstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Harstad kommune Harstad kommune Andenes (tidligere kommune) ingen underkategorier Avholdsfolkets fellesutvalg (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Avisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Folkeblad ingen underkategorier Barnas Dag i Harstad ingen underkategorier Barne- og ungdomskor i Harstad ingen underkategorier Bilder fra Harstad kommunes arkiv ingen underkategorier Bjarkøy ingen underkategorier Bjarkøy (tidligere kommune) ingen underkategorier Breivika (Harstad) ingen underkategorier Brokvik ingen underkategorier Avisklipp fra Dagens Nyheter ingen underkategorier Eineberget ingen underkategorier Elgsnes ingen underkategorier Ervik (Harstad) ingen underkategorier Fauskevåg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Fauskevåg Kjøpelag ingen underkategorier Fauskevåg Samvirkelag ingen underkategorier Avisklipp fra Fiskeribladet ingen underkategorier Folkeparken i Harstad ingen underkategorier Avisklipp fra Folkeviljen ingen underkategorier Gamnes (Harstad) ingen underkategorier Gangsås ingen underkategorier Gausvik Gausvik Samvirkelag Gausvik Samvirkelag ingen underkategorier Generalhagen ingen underkategorier Grasholman (Harstad) ingen underkategorier Grytøya Grøtavær Lundenes Grøtavær ingen underkategorier Hagan (Harstad) ingen underkategorier Hamnneset (Harstad) ingen underkategorier Harstad Arbeidersamfund ingen underkategorier Harstad bys fortjenstmedalje ingen underkategorier Harstad Kvinneråd ingen underkategorier Harstad Mandskor ingen underkategorier Harstad Mandssangforening ingen underkategorier Harstad Samvirkelag ingen underkategorier Harstad Skiklub ingen underkategorier Avisklipp fra Harstad Tidende ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Tidende ingen underkategorier Harstadbotn ingen underkategorier Harstadhamn ingen underkategorier Harstadmessen 1959 ingen underkategorier Harstadskaret ingen underkategorier Harstadutstillingen 1911 ingen underkategorier Harstadåsen ingen underkategorier Heggen (Harstad) ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Avisklipp fra Haalogaland ingen underkategorier Kaarbøs Mek. Verksted ingen underkategorier Kanebogen ingen underkategorier Kasfjord ingen underkategorier Kilbotn ingen underkategorier Kilhus ingen underkategorier Leikvikhamn ingen underkategorier Lundenes ingen underkategorier Medkila ingen underkategorier Melvik ingen underkategorier Meløyvær ingen underkategorier Avisklipp fra Midnattsol ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Norull ingen underkategorier Parken (Harstad) ingen underkategorier Rikard Kaarbøs plass ingen underkategorier Rogla ingen underkategorier Rødskjær ingen underkategorier Sama ingen underkategorier Samasjøen ingen underkategorier Sandsøy ingen underkategorier Sandtorg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Gausvik Samvirkelag Sandtorg (tidligere kommune) ingen underkategorier Seljestad (Harstad) Seljestad barnehageklubb Seljestad barnehageklubb ingen underkategorier Skjærstad (Harstad) ingen underkategorier Stangnes (Harstad) ingen underkategorier Sørvik (Harstad) ingen underkategorier Tofta ingen underkategorier Torvet (Harstad) ingen underkategorier Trondenes ingen underkategorier Trondenes (tidligere kommune) Avisklipp fra Avisen (Harstad) Trondenes Samvirkelag ingen underkategorier Tømmeråsen (Harstad) ingen underkategorier Vika (Harstad) Trondenes Samvirkelag Vollstad (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Fellesavisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Harstadposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad ingen underkategorier   Andre artikler Trondenes guttekor Bendiks Norman Totalavhold i Bjarkøy Fauskevåg Avholdslag Harald O. Hanssen Johan Heide Harstad Arbeidersamfunds minnefond Harstad Mandssangforening Arnljot Norwich Willads Bothner Harstad Håndverkerforening Harstad Handelsstands Forening Olaus Olsen Mosaas Knut Andersen (1931–2019) Gunnar Johnson (1895–1957) Elias Hoel (1859–1921) Gunnar E. Kristiansen Hoel-gården (Harstad) Carl Gustav Fleischer (1883–1942) Helge Aune Danielsens Båtbyggeri Harstad apotek Punkthuset i Harstad Andreas Bergland Ungdomslaget Trondarnes Svein Hauan Nils A. Selseth Torvet 7 (Harstad) Gunder Eriksen Gulbrand Jensen (1885–1979)