 Torgeir Rasmussen Bræck, illustrasjon fra Norges Gejstlighet 1914 Torgeir Rasmussen Bræck (født 27. april 1837 i Skjåk, død 13. mars 1915 i Oslo) var lærer, prest og ordfører. Han var bondegutt, og var en av de første, kanskje den aller første, fra heimbygda som fullførte en universitetsutdannelse.
Bræck tok først lærerutdanning, uteksaminert fra Asker seminar i 1858. Mens han arbeidet som lærer i Kristiania, leste han privat til artium og ble student i 1863. Han tok embetseksamen (cand. theol.) i 1867.
Bræck synes å ha fortsatt som lærer også et par års tid etter avlagt embetseksamen. I 1869 ble han bestyrer for Borgerskolen i Namsos, men fikk året etter prestekall i Hattfjelldal i Nordland. Der var han også ordfører i perioden 1873–1877. Fra Hattfjelldal flyttet han til Nannestad på Romerike, der han var residerende kapellan i åtte år. I 1885 ble han sokneprest i nabosoknet Gjerdrum, der han ble værende til han tok avskjed i 1908. Som pensjonist flyttet han til Kristiania, og ble boende der til sin død. Les mer …
 Gudrun Lovise Krogsrud i 1916. (født Krogsrud 11. januar 1895 i Eidsvoll, død 3. september 1962 i Holter i Nannestad) var lærerinne i Gjerdrum på Romerike. Hun var datter av Ludvig Larssen Krogsrud (1870–1950) og Gunhild Gulbrandsdatter f. Bogsrud (1867–1928). Faren var gårdbruker og bygningssnekker. Den 28. desember 1918 giftet hun seg med lærer Jens Nikolai Torshov (1883–1968) som var lærer på Solheim skole i Gjerdrum. De fikk to døtre, Rina (1919–2002) og Anna Gunhild (1926–2020). Gudrun Lovise Krogsrud ble ansatt som lærerinne ved Tori og Ask skoler i 1916. Hun sa opp stillingen fra 1. oktober 1919, men ble ansatt igjen etter ny søknad fra 1. januar 1920. Hun arbeidet som lærer fram til mars/april 1928. Etter at hun giftet seg, bodde hun på Solheim skole, og hun kjørte da hver dag med hesten Brunen til Tori og Ask. Les mer …
 Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936. Les mer …
Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku. Les mer …
Gjerdrum Senterparti ble danna i slutten av januar 1921, som Gjerdrum Bondeparti. Lokallaget i Gjerdrum ble stifta samtidig med ei rekke andre bondepartilag. Det nystifta partiet hadde det travelt med å organisere lokalforeninger før våronna, en forutsetning for å aktivisere bøndene i politisk arbeid. Det gjaldt å mobilisere velgerne før stortingsvalget i 1921. Lokallaget ble organisert gjennom Gjerdrum Bondelag. Først 12. mars 1932 valgte lokallaget sitt eget styre og ble sjølstendig fra bondelaget. Les mer …
| 
