Bybranner
Lista over bybranner og storbranner viser hvor og når det har vært bybranner forskjellige steder i Norge og gir en kortfattet oversikt over skadeomfang/andre følger (i den grad dette finnes tilgjengelig). Begrepet bybrann er her ikke begrensa til steder som har bystatus, men omfatter også andre steder der et større antall bygninger har blitt ramma av storbranner. Også branner som skyldes krigshandlinger, som bombing av byer og nedbrenninga av Finnmark, er tatt med i lista.
I tabellen nedafor leder årstallene til artikkel om brannen.
| År | Sted | Områder ramma av brann | Skadevirkning | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| 1137 | Oslo | Gamle Oslo | Hele byen brant. | Danskekongen Erik Emune plyndra og brant byen. |
| 1159 | Oslo | Gamle Oslo | ||
| 1165 | Levanger | Stedet skal ha blitt utradert av brannen. | ||
| 1170 | Bergen | |||
| 1198 | Bergen | |||
| 1219 | Trondheim | Hele byen brant. | ||
| 1223 | Oslo | Sørenga | Kongsgården brant ned. | |
| 1248 | Bergen | |||
| 1254 | Oslo | Sørenga | Kongsgården brant ned. | |
| 1272 | Stavanger | Store skader, blant annet på Stavanger domkirke. | ||
| 1295 | Trondheim | Store deler av byen brant ned. Erkebispegården og Gamle Bybro skadd. | ||
| 1308 | Oslo | Gamle Oslo | Satt i brann av svensker under beleiring av Akershus. | |
| 1328 | Trondheim | Nidarosdomen brant. | Kjent som Ambrosiusbrannen. | |
| 1332 | Bergen | |||
| 1344 | Trondheim | Mikaelskirken brant ned. | ||
| 1352 | Oslo | Gamle Oslo | Bare tabernis maritimis (sjøboder eller skjenkestuer i havna) sto igjen. | |
| 1393 | Bergen | |||
| 1413 | Bergen | |||
| 1429 | Bergen | |||
| 1432 | Trondheim | Nidarosdomen brant. | ||
| 1456 | Oslo | Gamle Oslo | ||
| 1476 | Bergen | |||
| 1481 | Trondheim | Store deler av byen utbrent. | ||
| 1489 | Bergen | |||
| 1523 | Oslo | Gamle Oslo | Brent ned av svenske styrker. | |
| 1527 | Bergen | |||
| 1531 | Trondheim | Store deler av byen utbrent, inkludert Erkebispegården, Nidarosdomen og muligens Holm kloster | Brent av danske styrker i strid med erkebiskop Olav Engelbrektsson. | |
| 1536 | Tønsberg | |||
| 1561 | Bergen | |||
| 1565 | Skien | Brent ned av svenske styrker. | ||
| 1567 | Oslo | Gamle Oslo | Brent av borgerne for å stoppe svenske styrker under beleiringen av Akershus. | |
| 1567 | Sarpsborg | Brent ned av svenske styrker. Førte til grunnleggelsen av Fredrikstad. | ||
| 1582 | Bergen | |||
| 1583 | Skien | 3/4 av byen utbrent. | ||
| 1589 | Bergen | |||
| 1599 | Trondheim | Flere bygårder og Vår Frue kirke brant ned. | ||
| 1611 | Oslo | Gamle Oslo | 55 bygårder brant ned. | |
| 1623 | Bergen | |||
| 1624 | Fredrikstad | Gamlebyen, søndre del | ||
| 1624 | Oslo | Gamle Oslo | Nær total ødeleggelse. | Byen ble flytta inn under festningsmurene og fikk navnet Christiania etter brannen. |
| 1631 | Kongsberg | |||
| 1633 | Stavanger | 3/4 av byen utbrent. | ||
| 1640 | Bergen | |||
| 1651 | Trondheim | Store deler av byen utbrent. Nidarosdomen ble ikke ramma. | Starta nær dagens Gamle Bybro. | |
| 1652 | Skien | 51 bygninger brant ned, herunder kirken, rådhuset og skolen. | ||
| 1653 | Fredrikstad | Gamlebyen, nordre del | ||
| 1658 | Oslo | Pipervika, Grændsen | Forstedene ble nedbrent for å hindre svensk beleiring av Akershus. | |
| 1660 | Bergen | |||
| 1671 | Skien | Omkr. 1/3 av byen, rundt 100 bygninger, inklusive kirken brant ned. | Byen fikk renessanseplan med rettvinklede kvartaler og rette gater, etter regulering foretatt av blant andre Willem Coucheron. | |
| 1672 | Fredrikstad | Gamlebyen | Hele byen ramma. | |
| 1675 | Bergen | |||
| 1681 | Trondheim | Store deler av byen brant. Nidarosdomen, Kongsgården og noen fiskerhus redda. | Kjent som Hornemansbrannen. | |
| 1682 | Skien | Hjellen | 40 bygninger brant ned. | |
| 1684 | Stavanger | 149 bygninger brant ned. | ||
| 1686 | Bergen | |||
| 1686 | Oslo | Kvadraturen | 1/3 av byen brant ned. | Utløst av lynnedslag i Hellig Trefoldighets kirke. |
| 1690 | Fredrikstad | Gamlebyen | ||
| 1700 | Fredrikstad | Gamlebyen | Bare kirken, hospitalet og noen militære bygninger unnslapp flammene. | |
| 1695 | Harstad | Harstad gård (Øvre Harstad) | Samtlige hus, unntatt et stabbur brant | Man påsto at Povel Juel var brannstifteren. |
| 1702 | Bergen | 7/8 av byen brant ned. | ||
| 1703 | Halden | |||
| 1708 | Oslo | Kvadraturen | Brannen førte til strengere kontroll med murpåbudet. | |
| 1708 | Trondheim | Store deler av byen, unntatt bryggene og Sanden, brant ned. | Kjent som Lars With-brannen. | |
| 1712 | Fredrikstad | Gamlebyen | Bare noen militære bygninger og 15-20 hus sør i byen unnslapp flammene. | |
| 1716 | Halden | Påsatt av borgerne for å stoppe svenske styrker. | ||
| 1716 | Stavanger | Østervåg | 89 bygninger brant ned. | |
| 1717 | Trondheim | Omkr. 30 bolighus brant ned. | ||
| 1717 | Trondheim | Mer enn 60 bolighus brant ned. | ||
| 1732 | Skien | 43 bygninger rundt kirken brant ned. | ||
| 1734 | Kristiansand | 328 bygninger brant ned. | ||
| 1735 | Drammen | Bragernes | 18 bygninger brant ned. | |
| 1742 | Skien | Størstedelen av byen brant ned. | ||
| 1742 | Trondheim | Munkegata og Enkeltskillingsveita | 14 bygninger brant ned. | |
| 1745 | Drammen | Bragernes, Gamle Kirkeplass til Erik Børresens gate | 33 bolighus og 17 sjøboder brant ned. | |
| 1750 | Drammen | Bragernes | 85 bolighus, 5 sjøboder og Tollboden brant ned. | |
| 1751 | Bergen | |||
| 1756 | Bergen | |||
| 1761 | Brevik | |||
| 1764 | Fredrikstad | Gamlebyen | ||
| 1766 | Stavanger | Straen | 35 bygninger brant ned. | |
| 1768 | Stavanger | Straen | 53 bygninger brant ned. | |
| 1771 | Bergen | |||
| 1777 | Skien | 270 hus i sentrum, rådhuset, kirken, 32 saghus, 2 møller og 40 hus i utkanten av byen brant ned. | ||
| 1780 | Bergen | |||
| 1784 | Fredrikstad | Gamlebyen | Seks kvartaler nord i byen brant ned. | |
| 1787 | Oslo | Kvadraturen | Ett kvartal brant, 17 hus totalskadd. | |
| 1788 | Stavanger | |||
| 1788 | Trondheim | Nordøstre del av byen | ||
| 1795 | Bergen | |||
| 1795 | Stavanger | Østervåg/Forstaden | 26 større bygninger brant ned. | |
| 1798 | Arendal | Stranden og østre del | 25 hus mellom nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen, ett i tre etasjer, 17 på to og sju var enetasjes hus. | Gjenglemt tagllys i en melbod. |
| 1800 | Bergen | |||
| 1805 | Trondheim | Vestre del av byen omkring enden av St. Olavs gate | 23 hus og fem brygger brant ned. | |
| 1807 | Moss | 34 bygninger brant ned, omkr. 200 ble hjemløse. | ||
| 1808 | Moss | Kongens gate | ||
| 1810 | Kongsberg | |||
| 1810 | Mandal | En rekke bygninger utbrent, inkludert kirken. | ||
| 1813 | Trondheim | Søndre gate/Krambugata mellom Dronningens gate og Schjoldagerveita | 15 bygninger brant ned. | |
| 1817 | Drammen | Bragernes, Storgt. fra Gjetergt. til Torvet | 23 bolighus og mange sjøboder brant ned. | |
| 1818 | Trondheim | 50 hus og 9 pakkboder brant. | ||
| 1819 | Oslo | Vaterland | Bordtomtene vest for Akerselva, reperbane og noen hus. | |
| 1826 | Halden | Store deler av byen ødelagt, omkr. 4000 ble hjemløse. | ||
| 1827 | Trondheim | Kvartalet øverst i Munkhaugveita/Munkegata | 8 bygårder brant ned. | |
| 1830 | Bergen | 119 bygninger brant ned. | ||
| 1830 | Fredrikstad | Gamlebyen | Seks kvartaler brant ned. | |
| 1833 | Stavanger | Holmen | 60 bygninger brant ned. | |
| 1838 | Drammen | Langfalløya | 6 eiendommer utbrent. | |
| 1838 | Drammen | Bragernes, Sundgt./Øvre Storgt. på begge sider | 20 bolighus og mange sjøboder, uthus og pakkboder brant ned. | |
| 1840 | Arendal | Friholmen | 11 fasjonable boliger og forretninger langs Kirkegaten med tilhørende boder brant ned. | Tjenestejente dømt til åtte måneders tukthus for uforsiktig omgang med levende lys. |
| 1841 | Trondheim | 330 bygårder og 40 sjøboder brant ned. | Starta hos snekker Rønning i Jomfrugata. Ei tjenestepike ble etter brannen dømt til seks måneders fengsel for uforsiktighet med ild. Det ble etter brannen satt frem forslag om murtvang. | |
| 1842 | Trondheim | 371 bygårder brant ned, inkludert Hospitalet og Carl Johans arbeidsstiftelse. | ||
| 1843 | Egersund | Sentrum | 2/3 av sentrumsbebyggelsen utbrent. 700 ble hjemløse. | |
| 1844 | Trondheim | Mellom Strandgaten og Thomas Angells gate | Ett kvartal utbrent. | |
| 1846 | Levanger | Størstedelen av byen utbrent. | Starta i Herberger Jørgen Kjølaases Hus 18. april 1846. | |
| 1846 | Trondheim | Kvartalet sør for Vår Frue kirke | ||
| 1847 | Trondheim | Bakklandet | 23 bygårder brant ned. | |
| 1850 | Drammen | Tangen | 15 større eiendommer og 6 mindre hus utbrent. | |
| 1850 | Drammen | Tangen | 23 bygårder brant ned. | |
| 1852 | Horten | |||
| 1854 | Hønefoss | Nordsida | 20 bygninger brant ned. | |
| 1854 | Skien | Særlig Kleiva | 130-140 bygninger, sagbruk, sjøbuer og en mølle | |
| 1854 | Skien | |||
| 1855 | Bergen | |||
| 1857 | Drammen | Bragernes, begge sider av Nedre Sund og Baggt | 25 bolighus og mange uthus og pakkboder | |
| 1857 | Drammen | Tangen, i strøket fra Nellikgt. til Hedensrudtangen | 41 bolighus med uthus | |
| 1858 | Drammen | Bragernes, begge sider av Storgt. fra Tandbergs gård til Konggt | 7 eiendommer med sjøboder utbrent. | |
| 1858 | Moss | 52 bygninger utbrent, inkludert kirken og rådhuset. | ||
| 1858 | Oslo | Kvadraturen | 40 bygårder brant ned. | |
| 1859 | Egersund | Sentrum, rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate | ||
| 1859 | Horten | 12 hus brant ned. | ||
| 1859 | Kristiansand | Kvadraturen | 5 kvartaler avgrenset av Kristian IVs, Kronprinsens, Rådhus og Elvegaten rasert, omkr. 1000 ble hjemløse. | |
| 1860 | Stavanger | Østervåg, Valberget og Holmen | 210 bygninger brant ned. | Kjent som «Storebrannen». |
| 1861 | Risør | 248 bygninger brant ned, bare 81 bygninger redda. | ||
| 1862 | Egersund | Sentrum, rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate | I samme område som brannen i 1859, men med mindre omfang. | |
| 1863 | Arendal | Stranden og østre del | 73 bygninger brant ned fra Stranden og oppover – mot Blødekjær. | Ikke kjent brannårsak, mye og skiftende vind. Utløste religiøs uro. |
| 1865 | Levanger | 8 bygårder og 6 brygger brant ned. | Starta i Sjøgata 20. oktober 1865. | |
| 1866 | Drammen | Bragernes, fra Waagardsløkken til Brakerøya | 3988 eiendommer utbrent, inkludert Bragernes kirke. Mer enn 5000 ble hjemløse. | |
| 1868 | Arendal | Ved Torvet | Mange hus ødelagt, også av eksplosjon. Et menneske død. | Brannen brøt ut i et vedloft, men i nabobygningen var et det kruttlager og brannen spredte seg med eksplosiv kraft. Eieren av kruttlageret 40 dagers fengsel. Murtvang innført. |
| 1870 | Drammen | Tangen, fra seilmaker Høegs gård til Skomakergt | 92 bygårder brant ned. | |
| 1870 | Drammen | Strømsø, fra Pistolgangen til Leirelven ved Rundto | 148 bygårder brant ned. | |
| 1873 | Namsos | |||
| 1877 | Levanger | Starta i brennevinshandler Stavlos gård 12. desember 1877. | ||
| 1878 | Flekkefjord | |||
| 1878 | Horten | 18 hus brant ned. | ||
| 1878 | Hønefoss | Nordsida | 16 bygninger brant ned. Ni personer skadd. | |
| 1880 | Kristiansand | Kvadraturen | Ett kvartal avgrenset av Skipper, Markens, Gyldenløves og Kirkegaten brant ned. | |
| 1881 | Horten | 23 hus brant ned. | ||
| 1881 | Moss | Kongens gate | ||
| 1882 | Sandefjord | Rundt Øvre torv, dagens Christopher Hvidts plass | Åtte bygninger ødelagt og 26 familier ble husløse. | |
| 1884 | Larvik | |||
| 1886 | Skien | Hele byens sentrum | 244 hus tapt, herunder kirke og rådstua. Nesten alle de rundt 7000 innbyggerne berørt. | Byen omregulert. Oppbygget med murtvang. |
| 1886 | Kragerø | Blant annet rådhuset og fengselet brant. | Kommunen kjøpte Biørnsborg til rådhus, fengsel og politikammer. | |
| 1890 | Hammerfest | |||
| 1892 | Kristiansand | Østre havn | 21 kvartaler langs Østre havn brant ned. | |
| 1897 | Levanger | |||
| 1897 | Namsos | |||
| 1898 | Trondheim | Øvre del av Kjøpmannsgata | ||
| 1899 | Haugesund | |||
| 1899 | Trondheim | Nordsida av Olav Tryggvasons gate frem mot Ravnklobakken | 3 bygårder brant ned, inkludert Klüvergården. | |
| 1899 | Trondheim | Nedre Møllenberg | 18 bygninger | |
| 1900 | Steinkjer | Sørsia | 55 bygninger brant ned. | |
| 1900 | Sandefjord | Sentrum | Byens største brann. 55 hus brant, herunder skolen og byens første kirke fra 1875. | Byen fikk med rekordfart en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. |
| 1901 | Bergen | |||
| 1901 | Farsund | |||
| 1902 | Larvik | |||
| 1903 | Oslo | Kvadraturen | En bygård brant ned, 10 omkomne. | |
| 1904 | Harstad | Harstad sentrum | To hus brant ned og ett skadet. | Det ene huset var «Tingstua». |
| 1904 | Ålesund | 850 bygninger brant ned, bare 230 ble redda. 10 500 ble hjemløse. | ||
| 1905 | Porsgrunn | Østsiden i Porgsgrunn | 61 bygninger og flere trelastlagre brant ned, samt Porsgrunnsbrua fra 1891. 24 hus skadet. | |
| 1906 | Lillestrøm | Mer enn 40 bolighus, tre større arbeiderboliger og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned. | Starta i et bolighus 24. juni 1906, og brant i sju timer. | |
| 1908 | Harstad | Harstad sentrum. | John Sumstads bakeri i Rikard Kaarbøs gate 10 og et lagerhus brant. | Sumstads bakeri brant også i 1912. |
| 1911 | Kviteseid | Kviteseidbyen | 20 hus i oske og 50 personar huslause. | |
| 1915 | Sandefjord | Sentrum | Ødela blant annet tre murgårder reist etter brannen i 1900 | |
| 1916 | Bergen | 380 bygninger brant ned, 2700 ble hjemløse. | ||
| 1916 | Molde | |||
| 1922 | Sandefjord | Sentrum, nordøst for Torget | Startet i Sandefjord Trævarefabrik | |
| 1923 | Hemnesberget | Rundt 120–130 hus og brygger brant ned. 400 ble husløse. | Eksplosjonssrtet brann som startet i en brygge og spredte seg til nærliggende bebyggelse. | |
| 1925 | Bergen | |||
| 1930 | Bergen | |||
| 1940 | Bergen | |||
| 1940 | Bodø | Sentrum | 5000 av 6000 innbyggere ble hjemløse. 12 omkomne. | Tysk bombing av byen 27. mai 1940 ble etterfulgt av en voldsom brann. |
| 1940 | Elverum | Leiret | 20 store bygninger og flere mindre totalskadd. 41 omkomne, 40 sårede. | Tysk bombeangrep etterfulgt av storbrann. |
| 1940 | Kristiansund | 800 hus ødelagt, fem omkomne. | ||
| 1940 | Molde | Omkr. 1/3 av byen utbrent. | Tysk bombing etterfulgt av storbrann. | |
| 1940 | Namsos | Tysk bombing etterfulgt av brann. | ||
| 1940 | Steinkjer | Så å si hele byen brant etter massiv tysk bombing 21. og 22. april. På Sørsia berget husa på Sneppen og på Nordsia sto husa langs Gamle Kongeveg som vitner på hva som hadde skjedd. | Britiske soldater kom til Steinkjer fra Namsos 17.april. Derfor ble Steinkjer lagt i grus. | |
| 1944 | Bergen | |||
| 1944 | Vadsø | Bombing etterfulgt av storbrann. | ||
| 1945 | Finnmark | De fleste byer og grender | 11.000 bolighus, 4.700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hotell og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker, samt ødeleggelse av veier, broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner og fyrlykter. | Utført av tyske styrker som «den brente jords taktikk». |
| 1955 | Bergen | Halvparten av de bevarte bygningene på Bryggen brant ned. | ||
| 1967 | Trondheim | Nedre Elvehavn | 6 brygger brant ned. | |
| 1969 | Tromsø | Ved Stortorget | 24 bygninger brant ned, inkludert gamle brygger og Arbeiderforeningen. | |
| 1983 | Trondheim | Kjøpmannsgata | 3 brygger brant ned. | |
| 1988 | Kongsberg | Vestsiden og Nymoen | Biblioteket og to bygårder brant ned. | To påsatte branner, gjerne kalt pinsebrannene. |
| 1992 | Harstad | Harstad sentrum. | To hus brant ned og to sterkt skadet. | |
| 2002 | Trondheim | Nordre gate | Ett kvartal brant ned. | |
| 2004 | Trondheim | Søndre gate | 2 bygårder brant ned. | |
| 2007 | Trondheim | Fjordgata | 3 brygger brant ned. | |
| 2014 | Flatanger | Hasvåg og Småværet | Starta som lyngbrann. | |
| 2014 | Lærdalsøyri | 42 hus brant ned, hvorav 17 bolighus, inkl. Synneva Eris hus fra 1840-åra. |