1985

Begivenheter i 1985
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1985

Artikler

Dødsfall Martha og Jens Fodstad gifter seg (ca. 1935). Bryllupsfesten ble holdt hjemme i Nyland, der Martha bodde fra 15-årsalderen. Brudeparet flankeres av foreldrene hennes. Foto: Familiealbum Martha Fodstad (født Bredli 7. august 1897 i Østre Toten, død 13. mai 1985 i Oslo) var husmor. Hun vokste opp i Nordlia, som datter av Ingeborg og Johan Fredrik Bredli (1869-1947). Bredli-familien bodde først i Smedstuggun, en plass under garden Breili (Bredli), men rundt 1912 kjøpte de småbruket Nyland. Bredli-folka tilhørte indremisjonsmiljøet i bygda, og Martha ble medlem av Nordliens K.U.F. I 1918 satt hun som styremedlem i foreninga. Martha var også aktiv i avholdslosjen Nordliens Haap. Hun gifta seg rundt 1935 med den 11 år eldre jernbanekontoristen Jens Maurits Fodstad (1886-1945), født på Toten, men bosatt i Oslo. Martha og Jens Fodstad, som ikke fikk noen barn, bodde i ei leilighet i Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Denne overtok de etter Jens' mor Johanne. Martha Fodstad var enke i 40 år. Mannen døde alt i 1945, mens hun levde til 1985. Hun var åndsfrisk til det siste og satt i mange år som medlem av menighetsrådet i Grønland menighet. Martha Fodstad var også glad i å reise, ikke minst med tog, som hun gjorde gratis fordi mannen hadde vært jernbanemann. Mot slutten av livet fikk hun grønn stær og ble nærmest blind, og derfor bodde hun de siste åra på Blindemisjonens hvilehjem i Ullevålsveien.   Les mer … Åse Gruda Skard . Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923: biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948 (utgitt 1950) Åse Gruda Skard (født Grude Koht 2. desember 1905 i Kristiania, død 13. august 1985 i Bærum) var utdannet psykolog, en pioner innen moderne, ikke-autoritær barneoppdragelse, kjent i samtiden gjennom en rekke bøker, artikler, foredrag og opptredener i radio og fjernsyn. Hun var dosent i psykologi ved Universitetet i Oslo mellom 1947 og 1973, og i mange år leder for Psykologisk institutt. Åse Gruda Skard var datter av professor i historie, utenriksminister Halvdan Koht (1873–1965) og lærer Karen Elisabeth Grude (1871-1960), og ble gift i 1933 med litteraturhistoriker, senere professor Sigmund Skard (1903-1995). De fikk fem barn; tvillingene Målfrid Grude Flekkøy (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne Torild Skard (f. 1936), tvillingene Halvdan Skard (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekten Åsmund Skard (f. 1939), samt psykologen Anne Skard (f. 1945). Hun var søster til diplomaten Paul Gruda Koht (1913-2002), og svigerinne til blant andre professor Eiliv Skard (1898-1978).   Les mer … Olav T. Kvaale (fødd i Lom 30. september 1895, død same stad 25. januar 1985) var lærar, og gjennom mange tiår ein sentral kulturpersonlegdom i heimbygda si. Han var verksam på mange område, fyrst og fremst som oppsedar av mange kull skuleborn, men også som eldsjel i organisasjonslivet og innan lokalhistorisk arbeid og kulturvern. Han var ein eksponent for norskdomsdyrkinga og den folkelege høgkulturen som hadde sett sitt særpreg på Lom alt frå 1870-åra av.   Les mer … Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri. Foto: Rolf Sunde (eier bildet) Asbjørn Edvin Sunde (født 27. desember 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa. Etter frigjøringa begynte den kalde krigen, og Sunde mottok ikke anerkjennelse for sin innsats fra norske myndigheter. I 1954 ble han dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Først i senere år har Sundes og Osvald-gruppas krigsinnsats fått offentlig anerkjennelse.   Les mer … Helga Doseth med elevane ved Verket skule ca. 1943 Helga Doseth (fødd Kolstad 30. november 1898 på Systugu Belle i Lesja død 15. august 1985) var ein markert lærar og kulturpersonlegdom i Lesja og Gudbrandsdalen. Ho tok høgare lærarprøve på Elverum lærarskule og vart i 1920 tilsett som lærar ved Verket skule. Ho gifta seg i 1929 med Mikal Doseth (1898-1993) og dei dreiv Vesl-Doset til sonen tok over garden i 1961. I åra 1925-29 var ho òg kasserar ved Lesja og Dovre Branntrygdelag. I 1931 fekk Helga òg ansvaret for Sletten skule, som var udelt. Ho underviste så ved desse skulane til dei vart samanslegne med Kyrkjekretsen skule, der ho vart til pensjonsalderen.   Les mer … Kristian Tollersrud rundt 1930. Foto: Norske landbrukskandidater Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III). Tollersrud var i perioden 1931-34 medlem av Østre Toten formannskap, innvalgt på Arbeiderdemokratenes liste. Han ble æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje. Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.   Les mer … Faksimile fra Østlands-Posten 2. oktober 1956; annonse for Teigens bok om padleferden. Reidar Teigen (født 6. januar 1930, død 22. oktober 1985) var friidrettsutøver, skøyteløper, skihopper, håndballspiller og idrettsadministrator. Han tilhørte Idrettsforeningen Fram. Teigens barndomshjem var Cort Adelers gate 5. Som barn var Teigen visstnok én av Torstrands verste villstyringer. Han foretok blant annet «perledykking» i Åbyfossen og skihopping - på langrennski - utfor Mesterfjellet. I Speideren og i Idrettsforeningen Fram ble villstyringen gradvis temmet. Energien fikk andre utløp. I de første etterkrigsårene var han en av Frams og Vestfolds beste på mellomdistansene i friidrett og skøyter. Teigen var blant de fremste i hoppbakken og hadde fast plass på A-laget i håndball.   Les mer … Magnhild Almhjell i 1948. Magnhild Havdal Almhjell (1894–1985) var ein folkemusikkutøvar frå Tingvoll på Nordmøre. Magnhild Havdal vart fødd den 11. juni 1894 i Oppigarden i Havdalen inst i Tingvoll kommune på Nordmøre. Mora, Karen Havdal, dødde i 1895, berre 23 år gammal. Etter at Magnhild miste mor si, vaks ho opp hos besteforeldra på Havdal. Ho fekk mykje tradisjonsstoff frå morfaren, Kristoffer Knutson Havdal (1822–1912), og av mormora, Magnhild Eriksdotter Havdal, f. Valset (Ålvundeid) (1841–1942), lærte ho mange gamle tonar.   Les mer … Kristoffer Holst var marineoffiser og forretningsmann, sønn av Kristian Holst. Foto: Bildet er utlånt fra familien. Kristoffer Holst (født 15. september 1911 i Harstad, død 13. februar 1985 samme sted) var kapteinløytnant, skipsmekler og bedriftsleder. Foreldrene var Kristian Holst (1885-1950) og Maren Holst, f. Normann (1887-1969). Han giftet seg i 1946 med Randi Kaarbø (1914-1992), datter av Agnar og Helga Kaarbø, og de fikk tre barn.   Les mer … Kathrine Sofie Simonsen (født 28. oktober 1903, død 13. mars 1985) var skolepsykolog, speider og filatelist fra Fredrikstad. Hun så dagens lys i Slangs gård i Agentgata som et av Sophie Didrikke (født Thagaard) og John Kaurel Simonsens syv barn. Simonsen begynte skolegangen på Seiersten skole, som den gangen var syvdelt og hadde mer enn ni hundre elever. I hennes kull var hun en av de to av totalt 70 piker som gikk videre på middelskolen, og senere gymnas som hun i 1923 avsluttet med examen artium. Etter endt skolegang arbeidet hun en periode i Lofoten som privatlærer for en prestefamilies døtre, før hun reiste til Oslo der hun i 1930 ble uteksaminert som cand. mag. Hun fortsatte studiene, og i 1943 ble hun cand. phil i pedagogikk. Hun studerte også psykologi, men på grunn av krigen fikk hun ikke tatt eksamen i dette. I 1947 disputerte hun med en avhandling om ordforrådet i lærebøkene i den høyere skolen. Hun ble da dr. philos Simonsen.   Les mer … Opphør Finnvær fyrstasjon. Finnvær fyrstasjon er en del av «fyrkjeden» Sula, Vingleia, Finnvær og Halten fyrstasjoner på Sør-Trøndelagskysten. Fyrbygningen er en 1 1/2 etasjes eternittkledd trebygning med et lavt taktårn på nordvestre takflate. Under eternitten sitter den gamle panel, som er hvitmalt med en rød vertikal stripe. Maskinhus og uthus ligger tett samlet ved fyrbygningen og tuft etter fjøs ligger et stykke unna. Støpte trapper og vei fører ned til naust og landing. Bro og molo inngår også i anlegget. Svært mye av det eldre fyrtekniske ustyret er bevart, blant annet den opprinnelige linsen og et intakt klippapparat. Etter nedleggelsen ble fyrdriften erstattet av en lykt i et glassfibertårn, med strøm fra et solcellepanel. Området ligger i Froan naturreservat som er vernet etter lov om naturvern.   Les mer … Skolebygningen på Karljohansvern. Foto: Jensens (2007). Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.   Les mer … Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene. Foto: Østfold fylkes billedarkiv (1930). Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust. I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg. Fredrikstad Tømmerdirektion diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer. Fredrikstad Tømmerdirektion vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer … Tømmeret ordnes før det blir soppet på Fløterdagen 14.08.2011. Foto: Elin Mortensen. Fetsund Lenser ble anlagt i 1861 som en direkte følge av at det dette året ble bygd jernbane fra Lillestrøm til Kongsvinger. Før dette foregikk tømmersorteringen ved Bingen Lenser høyere opp i Glomma, slik det hadde vært gjort i århundrer tidligere. Men fordi Kongsvingerbanen ble lagt på ei lav bru med relativt korte spenn var det ikke lenger mulig å få de store tømmerslepene forbi brustedet. Løsningen ble å bygge et nytt lenseanlegg ved Fetsund, mens Bingen ble ombygd til attholdslense som gjorde det mulig å slippe dagsporsjoner ned til Fetsund.   Les mer … Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av Mandssangforeningen Freya i Bergen. Norges Landssangerforbund ble formelt stiftet helga 10. og 11. september 1921 på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het Kristiania Haandverks og Industriforening. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på 1960- og 1970-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med Norges Sangerlag som slik «gjenoppsto» som Norges Korforbund fra 1985. Avisa Sangerposten hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i Kristiania som ble igangsatt for å markere Grunnloven av 1814, tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var Albert Nicolai Arnevig, som i 1916 var en av 10 representanter fra Norsk centralforening for boktrykkere på Arbeidernes Faglige Landsorganisasjons kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra 1904 til sin død i 1930, og fulgte kommunistene ved partisprengningen i 1923.   Les mer … Her på veg til hamn i svert fint veir. Hadde vore ca 37 mil av Runde med seigarna, og hadde ein god fangst om bord. Foto: Magnar Høydal (1962) MB «Hai», M-94-HØ, var bygd i Romsdalen i 1916. Lengde var 40 fot, og motor Rekord 26 hk. Ombygd i 1928 til 51 fot. I 1937 fekk den ny motor «Wichmann» 40hk, og forlengd til 53,8 fot. Lengste lengde oppgitt til 60 engelske fot. Ein «Kromhout»motor på 150 hk. vart innsett i 1965. Båten vart kondemnert i 1985, og enda sine dagar på botnen av Voldsfjorden. Hans Goksøyr selde båten i 1920 til Matias Sævik, og Anton og Paul Flusund. Sønene deira Petter Sævik, Harald A. Flusund og Ragnvald P. Flusund overtok båten i 1937. I 1952 vart det endring i eigarskapet. Rangvald vart åleine då dei andre ville selja sine partar, Peder og Olav Leine kom då inn som medeigarar. I 1978 overtok partreiarlaget Ragnvald Flusund båten, og selde den vidare til Inge Remøy og sonen Oddmar Remøy i 1981. Dei brukte båten til garn og linefiskje. Siste to tre åra vart båten rigga til brugdefangst. Oddmar hadde då samarbeid med ein kar frå Trøndelag, han hadde utstyr til brugdefangst.   Les mer … Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970 Foto: Harstad Tidende Fauskevåg Samvirkelag ble stiftet den 22. juni 1946. Det var medlemmene av Fauskevåg Kjøpelag som tok opp tanken om å få til et velfungerende samvirkelag i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i 1956 sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – til midt på 1970-tallet. Da begynte enda ei ny tid, som ledet til lagets undergang. I 1985 ble laget oppløst og butikken solgt.   Les mer …

Fødsler   Etableringer Arizona i Molde 1987. Foto: Bjørn Sæther Arizona var et band fra Kristiansund, startet i 1985, oppløst i 1987. Bandets musikk var i sjangeren hard melodisk rock, og de hadde både eget materiale og coverlåter av bl.a. Whitesnake, Europe, Thin Lizzy og Status Quo på repertoaret. Bandet ble startet høsten 1985 av Kjetil Høyvik, Tor Aarnes Sæther og brødrene Bjørn Eirik og Odd Magne Wammer under navnet Bad Blood, oppkalt etter Uriah Heep-låten som ble utgitt dette året. 17. mai 1986 deltok en variant av besetningen, uten Sæther, på en rockemønstring i Festiviteten i Kristiansund under navnet B.A.D.Samme høst, da de fleste av bandmedlemmene begynte på musikklinjen ved Atlanten videregående skole, var Sæther tilbake, Vidar Jensen fra Vågland kom med, og navnet ble ytterligere forenklet til BAD.Gjermund Elgenes sluttet seg til bandet kort tid etter, og det nye navnet Arizona ble valgt. Arizona etablerte seg raskt som en populær «live act» i regionen, og var i et halvt års tid blant de mest omtalte bandene i en by med et aktivt rockemiljø.   Les mer … Medlemsbåten Atløy Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet. Per 2013 har foreningen 156 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og mer enn 12 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis.   Les mer … Lønsstua i mars 2010. Foto: Olve Utne Lønsstua er ei turisthytte med sjølvbetening på Lønsdal i Saltdal kommune i Salten. Hytta ligg kring 820 meter SSO for Lønsdal stasjon og 100 SO for Polarsirkelen høyfjellshotell. Hovudhytta vart bygd i 1985 og har 22 sengeplassar. Annekset vart bygd i 1999 og har åtte sengeplassar. Eigar av hytta er Bodø og Omegn Turistforening.   Les mer … Anne Bro, bygd i Granvin 1911. Vågan kystlag er et kystlag i Vågan kommune i Nordland. Kystlaget skal fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. De skal også drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i vår kysthistorie. De skal også vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform. Kystlaget ble opprettet 1985, teller 71 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Leder pr. 2022 er Jarl Rølvåg.   Les mer … Romsdal kystlags logo Romsdal kystlag ble opprettet i 1985. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har som sine hovedprosjekter å vedlikeholde MS «Brand». Fiskeskøyta MS «Brand» er også kystkulturminnet kystlaget har valgt å adoptert i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne. Romsdal kystlag arrangerte Forbundet KYSTENs landsstevne på Bud i 2001 med hjelp av andre lokale foreninger.<onlyinclude> Andre båter De andre båtene som kystlaget disponerer, er: Otto – ligger vinterlagret i Sjåa på Hjertøya Tormod – på Otrøya Dorris - på RKS   Les mer … Rømskog historielag, stifta 12. mars 1985, er et historielag i bygda Rømskog i Aurskog-Høland kommune. Formålet er «å ta vare på tradisjoner, kulturminner og historie som bygda har». Laget er tilslutta Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.   Les mer … Historielagets logo. Sortland historielag dekker kommunen Sortland i Vesterålen i Nordland. Laget ble stiftet i februar 1985 og meldte seg like etterpå inn i Landslaget for lokalhistorie. Historielaget utgir Historisk årbok for Sortland. Formålsparagrafen lyder: «Sortland historielag har til formål å verne om den lokale kulturarv, ivareta tradisjoner om liv og arbeide i eldre tid, og å spre kunnskap om Sortlands fortid» Medlemstallet pr. 2019 er 103. Tallet på medlemmer har variert noe de siste åra.   Les mer … Kviteseid historielag held til i Kviteseid kommune i Telemark. Det blei stifta ved eit konstituerande møte 10. oktober 1985 etter initiativ frå Arne Nordskog. Han og eit arbeidsutval gjorde det førebuande arbeidet, slik at det alt i dette møtet blei det vedteke lovar og arbeidsoppgåver for laget. Det blei óg valt styre der Olav Ibrekk blei den første leiaren. Han fekk med seg initiativtakaren, Arne Nordskog, Torleiv Lid, Anne Roholdt og Torvild Dalen.   Les mer … 1. Lørenskog 3 speidergruppe ble stiftet 3. juni 1985 ved sammenslutning av 1. Lørenskog, som var ei gruppe for gutter, stiftet 1965, og Lørenskog 3, som var ei gruppe for jenter, stiftet 1945. Speidergruppa tar imot barn fra 8 år og oppover og har ca. 40 medlemmer (2008). Den har ikke noe eget forsamlingslokale, men disponerer et stabbur og en bålplass på Lysås, der de fleste av gruppas samlinger foregår. Aktivitetene er i henhold til Norges Speiderforbunds program med deltakelse på leirer og i mesterskap.   Les mer …