Forside:Follo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal fokus|Follo|våpen=}}
}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Follo}}
{{Portal tickerboks|{{categorymatch for Follo}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|Q2|count=1|{{categorymatch for Follo}}}}
{{Portal over|Akershus}}
{{Portal side|Mosseregionen|Oslo}}
{{Portal under|Nesodden|Frogn|Oppegård|Ski|Vestby|Ås|Enebakk}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|Q1|count=6|{{categorymatch for Follo}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Follo]]
[[Kategori:Follo|  ]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:58

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Follo
Follo er et landskap i Akershus. Det består av kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås, samt Dalefjerdingen og Ytre Enebakk i Enebakk kommune. Som distrikt, med omfattende interkommunalt samarbeid samt felles tingrett og prosti, er hele Enebakk inkludert i Follo.

Navnet kommer fra det gamle navnet på Oslofjorden, 'Fold', sammensatt med -lo som betyr 'åpent område ved vann'. Opprinnelig form kan ha vært *Foldarló eller 'Foldló', som så ble til gammelnorsk 'Folló'. I norrøn tid ble det brukt om området fra Ruđin (Oppegård) til Morsdalr (Hobøl).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Dødsannonse for Antonette Lorange i Tidens tegn 11.4.1928
Antonette Lorange, (født 1881 i Fjotland kommune, død 11. april 1928 i Oppegård kommune) var Oppegård kommunes første kvinnelige herredsstyremedlem. Hun var med i lokalpolitikken i perioden 1917-1919 og hun var også innvalgt i skolestyret og fattigstyret. Lorange var leder for Oppegård sanitetsforening som hun også var med på å stifte.   Les mer …

Peder Lobben fyller 80 år, 10. mai 1938. To år tidligere, i 1936, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin virksomhet.
Foto: ukjent (Ski bibliotek)
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever.   Les mer …

Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.
Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915)
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og SukkerhusgatenVaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer …

Maren Juel.
Maren Juel (1749 - 1815) ble født i Christiania, men var fra 1770-tallet bosatt på Hafslund i dagens Sarpsborg kommune. Hun var gods- og fabrikkeier.Maren Juel ble født i Christiania som den yngste av fem søsken. Faren var overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel, og moren Else Sophie Dorothea Rasch, datter av daværende rektor ved latinskolen i Christiania. Maren Juels farfar etablerte seg som skogeier, og faren hennes utviklet eiendommene sine videre gjennom arv fra en barnløs tante. Farsslekten var av vestby-slekten, som ikke var i familie med landets øvrige juelfamilier. Familien var velstående, og hadde nær kontakt med Christianiapatrisiatet.   Les mer …

Kråkstad stasjon, 1922.
(1922)

Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».

Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen.   Les mer …

Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946.
Foto: Ukjent
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem.   Les mer …
 


 
Kategorier for Follo
 
Andre artikler