 Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård. Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834 på Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.
Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen. Les mer …
De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa». Les mer …
Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Ifølge Norske Gardsbruk hadde Østby i 1999 om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.
Østby og nabogarden Ås tilhørte opprinnelig Østre Toten kommune, og for å skille denne Østby-garden fra Østby i Skreien ble betegnelsen «Østby i Lien» brukt. I 1896 ble imidlertid Østby og Ås overført til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune. Les mer …
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.
17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Les mer …
| 
