Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Erstatter sida med «{{Fylkesmal| |Flertall(er/ar) = er }}»)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Fylkesmal|
{{Distriktsmal|
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
}}
}}

Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 17:50

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kvinne i hallingstakk spinner ved rokk, antakelig produsert av Tragetonane, Hol kommune.
Foto: Hol Bygdearkiv / Digitalt museum
NEG 119 Fra spinnemateriale til tråd er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1972 med tittel Fra spinnemateriale til tråd. Utsendar var Marta Hoffmann.   Les mer …

Familien Austbø samla heime på eigedomen «Heim» i Skotselv. Foran Haldis, mor Lina Austbø, Åsta, far Johan Austbø og Sigrid. Bak Magne, Haakon, og Dagny.
Foto: Skotselv før i tida 2000, ukjend fotograf
NEG 72 Mors- og farsdagen er eit tillegg til spørsmål nr. 71-75 i spørjeliste NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Mors- og farsdagen. Etter nokre år vart det naudsynt å stille fleire spørsmål som ikkje vart fanga opp i NEG 39. Resultatet vart NEG 72. I 1966 sendte dei også ut NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 for å kartlegge korleis markeringane hadde endra seg. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Bø prestegard i Telemark, april 1942. Erling Momrak Haugann slåddar åkeren.
Foto: Arne O. Momrak
NEG 14 Våronna er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1948 med tittel Våronna. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Hilmar Stigum.   Les mer …

Reparert pyntetallerken med portrett av Josephine og Oscar I.
Foto: Digitaltmuseum.no/Maihaugen
NEG 258 Ting som bærer minner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Ting som bærer minner. Utsendar var Gita-Govinda Frimannslund Storegjerde i samband med mastergradsprosjektet hennar i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen.   Les mer …

Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne.

Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8.august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga.

I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen «Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905.   Les mer …

Henriette Schønberg Erken
Foto: Ukjent/Hedmarksmuseet
Maren Caroline Henriette Schønberg Erken (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953Vang i Hedmark) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre, påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
 
Andre artikler