| Om Oslo kommune
|
 Oslo gamle rådhus. Foto: Mahlum Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948. Foto: Ukjent. Dagny Tischendorf (født 1888 i Bergen, død 10. november 1964 i Oslo) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.
I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår." I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier". Les mer …
<onlyinclude>  Vinterparti fra Karl Johans gate med Slottet. Postkort, ukjent år. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Oslo. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Oslo Museum for utstillings og forskingsprosjektet Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen i samband med Mangfaldsåret 2008.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Denne spørrelisten er kommet til i et samarbeid med Oslo Museum, som starter opp et utstillings- og forskningsprosjekt i forbindelse med Mangfoldsåret 2008. Prosjektet har de kalt Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen. Prosjekttittelen gjenspeiles i noen grad i spørrelistens avsnitt: Storbyen Oslo. Det vi liker og det vi ikke liker. Byens mennesker og byens steder.
Oslo Museum ønsker i første rekke at NEGs bidrag skal være ”blikket utenfra” på Norges hovedstad. Men NEG har også medarbeidere som bor i Oslo, og vi vil svært gjerne ha fete og fine svar fra dere også! Det har ikke vært så enkelt å lage en ryddig spørreliste som skal passe for alle. Vi ber derfor om at dere ser på spørsmålene som en ”smørbrødliste”, der dere kan forsyne dere med det som passer av spørsmål, og hoppe over de andre.
Det siste avsnittet i listen handler om Drabantbyen. Hvis noen av dere bor i – eller har spesiell kjennskap til – Oslos drabantbyer, kan vi sende dere en mer detaljert liste om dette temaet. Si fra til oss! Som vanlig er det klokt å lese gjennom hele spørrelisten før dere begynner å skrive. Lykke til – og på forhånd takk! Både NEG og Oslo Museum ser frem til svarene.
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
 Maleri av Andreas Lauritz Thune (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift. Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den.
Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune (1848–1920), som skapte selve industribedriften.
Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Oslo kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
