Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Oppdatert til mal som inkluderer bydeler. (Todo: Artikkeltall må økes igjen.))
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal
{{Bydel Oslo}}
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Oslo
|By                    = ja
|ArtikelTall          = 12
}}

Nåværende revisjon fra 17. jan. 2012 kl. 16:47

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Matlaging på et ukjent ungdomsherberge i 1953.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 257 Mitt kjøkken er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Mitt kjøkken. Utsendar var Inger Johanne Lyngø.   Les mer …

Juleselskap Paulsberg i Gjøvik kommune. Fra venstre bak: Willy Grønnerud (svigersønn), Heidi Grønnerud (barnebarn) på fanget til Paul, Kai Hansen (barnebarn) på fanget til Helmine. Fra venstre foran: Astrid Pettersen (datter), Vegar Pettersen (barnebarn) Tommy Pettersen (barnebarn) Julenissen (sansynligvis Ronald Hansen, svigersønn) Unni Paulsberg (barnebarn) og Torill Paulsberg (barnebarn). Foto: Inger Hansen(?), 1964.

NEG 29 Julenissen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Julenissen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Det vart sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 29t Julenissen. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 29 Julenissen.

Denne spørjelista har samanheng med NEG 185 Utkledning og masker frå 2000 NEG 261 Halloween i Norge frå 2017 og NEG 262 Å gå julebukk frå 2018.   Les mer …

Alette Engelhart.
Foto: Leif Ørnelund
(1958)

Alette Marie Engelhart f. Nicolaysen (født 7. mai 1896 i Kristiania, død 13. august 1984 samme sted) var som leder i Norges Husmorforbund 1946–1959 frontfigur for husmorsaken i etterkrigstida. I en tid der majoriteten av norske kvinner var hjemmeværende, kjempa hun blant annet for husmorvikarordninga, husmorutdanning og for anerkjennelse av viktigheten ved ulønna arbeid i hjemmet.

Under andre verdenskrig var det mange som fikk opp øynene for hvor krevende det kan være å være husmor. Mens regelen fortsatt var at det var ektemannen som tok inn pengene, måtte husmødrene stå i kø for å få tak i matvarer og annet, og de måtte strekke de knappe ressursene så godt det lot seg gjøre. For Engelharts del ble dette kombinert med motstandsarbeid. Gjennom etterretningsorganisasjonen XU var de involvert i flyktningtranport til Sverige. Hjemmet deres i krigsåra, Breidablikk like ved Eidsvoll kirke, ble brukt som mellomstasjon for flyktninger som kom med tog til Eidsvoll. Som distriktsveterinær hadde Bernt Engelhart kjøretillatelse og kunne få tak i bensin, slik at han kunne kjøre flyktningene innover mot grensa der de ble møtt av grenseloser.

  Les mer …

Den israelitiske menighed (DIM) var navnet på flere menighetsdannelser i det jødiske miljøet i Kristiania/Oslo mellom 1893 og 1938. Felles for dem alle var utgangspunktet i en mer ortodoks, østeuropeisk-orientert jødedom, i motsetning til Det mosaiske Trossamfunds mer moderne-ortodokse tysk-danske tradisjon. I 192021 bygde den daværende DIM synagogen i Calmeyergaten, og denne ble deres synagoge fram til menigheten ble innlemmet i Det mosaiske Trossamfund i 1938. Synagogen ble brukt som vintersynagoge av det forente DMT fram til den ble beslaglagt av nazistene i 1942.   Les mer …

Emil Ferdinand Rode fotografert rundt 1915.
Foto: Ukjent, hentet fra Studenterne fra 1870 (1920).

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Fredrikshald, død 31. januar 1921) var lege, spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, med virke i hovedstaden fra 1883. Han var i lengre tid plaget av dårlig syn, og i 1912 måtte han slutte med operasjonspraksis. Han fortsatte likevel en tid med konsultativ praksis og med foredragsvirksomhet.

Emil Ferdinand Rode ble ridder av St. Olavs Orden i 1912 for «fortjenstfuld virsomhed som læge».   Les mer …

Faksimile fra Morgenbladet 28. juli 1956: utsnitt av omtale av Jeanne Coyne Mossige.

Jeanne Coyne Mossige (født 28. april 1912 i Philadelphia i USA, død 16. mai 1993 i Oslo) var genetiker. Hun kom til Norge som forsker på 1930-tallet, og forble her livet ut. Hun var først tilknyttet Universitetet i Oslo, deretter Radiumhospitalet i en årrekke. Mossige publisert blant annet en rekke arbeider om insektet drosophilia innen bananfluefamilien, som brukes mye innen arvelighetsforskning, dels alene, dels sammen med andre. Hun gjorde også et betydelig arbeid med å oversette norske doktorgrader til engelsk.

Jeanne Coyne Mossige var fra 1945 medlem av American Women's Club of Oslo, og i mange år var hun klubbens president.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest