Forside:Romsdal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right; font-size: 93%; color: #222222;"> <!-- Velkommen --> <div style="margin:0 0 0 0; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em...)
 
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right; font-size: 93%; color: #222222;">
|Flertall(er/ar)       = ar
<!-- Velkommen -->
}}
<div style="margin:0 0 0 0; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8f8; ">
<!-- Etterfølgende er formlik med tittel for å ranke bedre på søkemotorer-->
=== Portal Romsdal ===
{{:Romsdal}}<br style="clear:both"></div>
 
<!-- Direktelenker i høyrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; font-size:small; margin: 10px 10px 0 0; padding: 0 1em 0 1em;">{{Portal standardlenker|i|Romsdal}}</div>
 
<!-- Ticker --><!-- firstrevisionsince={{ #time: Y/m/d-H:i | -14 days }} (%REVISION%) -->
<div style="position: relative; margin:10px 0 10px 0;  border:1px solid #dfdfdf; padding: 1em; background-color:#f8f8f8; align:left;">
====Mest lest====
{{Portal ticker|count=40|{{Categorymatch for Romsdal}}}}
</div>
</div>
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
<!-- Artikler med Q2 -->
<div style="position: relative; margin:0 10px 0 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
{{Portal randomteaser|count=1|Q2|{{Categorymatch for Romsdal}}}}
</div>
 
<!-- Direktelenker i venstrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 10px 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[Giske]]&nbsp;&middot; [[Haram]]&nbsp;&middot; [[Hareid]]&nbsp;&middot; [[Herøy]]&nbsp;&middot; [[Norddal]]&nbsp;&middot; [[Sande]]&nbsp;&middot; [[Skodje]]&nbsp;&middot; [[Stordal]]&nbsp;&middot; [[Stranda]]&nbsp;&middot; [[Sula]]&nbsp;&middot; [[Sykkylven]]&nbsp;&middot; [[Ulstein]]&nbsp;&middot; [[Vanylven]]&nbsp;&middot; [[Volda]]&nbsp;&middot; [[Ørskog]]&nbsp;&middot; [[Ørsta]]&nbsp;&middot; [[Ålesund]]</div>
 
<!-- Artikler med Q1 -->
<div style="position: relative; margin: 10px 10px 10px 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
{{Portal sisteteaser|count=10|Q1|{{Categorymatch for Romsdal}}}}
</div>
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Regionportaler|Romsdal]]

Nåværende revisjon fra 17. mai 2010 kl. 00:33

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Romsdal
Kart over Midt-Norge med Romsdalskommunene markert i grønt.

Romsdal er et område i den sentrale delen av Møre og Romsdal. Det var tidligere et av de tre fogderiene som utgjør Møre og Romsdal; de andre to er Nordmøre og Sunnmøre. Det er to byer i Romsdal, Molde og Åndalsnes.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Nord-Heggdal kapell.
Foto: Max Ingar Mørk/Riksantikvaren
Nord-Heggdal kapell er ei einskipa langkyrkjeNord-Heggdal på sørsida av Otrøy i Midsund, Molde kommune i Møre og Romsdal. Kyrkja er frå 1974 og bygd i treverk. Kyrkja har 98 sitjeplassar.   Les mer …

De ti familiehusene på Svanviken var på 30 kvm og hadde et dekar jord til.
Svanviken arbeidskoloni lå i Eide kommuneNordmøre og ble drevet av Norsk misjon blant hjemløse (1897–1989) som til 1935 het Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet. I 1907 ga Staten ansvaret for sosiale tiltak blant omstreifer- eller taterslekt til denne foreningen og betalte det meste av utgiftene. Bakgrunn av at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år, og det følgende året ble kolonien ble opprettet. Omstreifermisjonens generalsekretær Jakob Walnum sto bak etableringen og regnet dette som en de største bragdene i sitt livsverk. Arbeidskolonien var et virkemiddel innen assimileringspolitikken og spilte en nøkkelrolle i denne overfor denne gruppen. Etter et opphold under andre verdenskrig ble virksomheten startet igjen i 1949 og ble først nedlagt i 1989. Fram til 1957 hadde omtrent hundre familier hatt opphold der, og blant dem rundt fem hundre barn. Hensikten med institusjonen var å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. taterne til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet. Misjonen håpet at taterne gjennom botrening skulle bli til produktive fastboende borgere. Gjennom et kontraktsfestet lengre opphold håpet misjonen at taterne tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og vaner som ville gjøre det lettere leve som fastboende nordmenn. Videre skulle de lære å arbeide og livnære seg på lovlig vis. Misjonen hevdet at oppholdet var frivillig, noe det kan stilles spørsmålstegn ved. Mange havnet der på bakgrunn av bestemmelsene i løsgjengerloven. Andre ble plassert der med trusler om å miste barna om de ikke aksepterte et opphold. Noen søkte seg også til Svanviken for å komme ut av en vanskelig livssituasjon. Andre var redde for å bli fratatt barna hvis de ikke tok et opphold i kolonien. Det var begrensede muligheter for å bevege seg utenfor koloniens område, og taterne hadde heller ikke lov til å snakke sitt eget språk, som var rommani. De hadde heller ikke lov til å kle seg tradisjonelt, drive handel eller spille egen musikk. Boligene ble inspisert hver dag.   Les mer …

Eit av dei herbøra Johan Alnes nytta under reinsjakt. Dette ligg i Grovaskaret i Tafjordfjella.
Foto: Arnfinn Kjelland
(2013)

Johan Alnes fødd 26. november 1866 på husmannsplassen Alnestrøa i Romsdalen, død 14. november 1933 på Verma, var handelskar, anleggsarbeidar, reins- og bjørnejeger.

I barneåra måtte han som så mange andre ta teneste som gjetargut. I 1880-åra begynte han så med sal av suvenirar ved riksvegen gjennom dalen, der det hadde begynt å vekse fram ein viss turisttrafikk. Etter at sesongen var over dreiv Johan som skreppe- eller kramhandlar over Lesja og nedover Gudbrandsdalen. Han kjøpte òg opp huder og skinn for vidaresal, og begynte etter kvart med jakt sjølv.   Les mer …

Birkeland-portrett fra 1890-åra. Bildet viser Ingeborg Mathiasdatter (1877-1967), gift Stenløs i 1900.
Erik J. Birkeland (født 10. februar 1841 i Masfjorden, død 28. juni 1921) var den første fotografen som etablerte seg i Molde. Han var sønn av Kari og Jon Johannesen Byrkjeland, gift med Laura Johansen (f. 1853 i Molde). De fikk to sønner og tre døtre. I 1910 bodde familien på Bjerkelidbakken i Molde. Birkeland kom fra Masfjorden i Hordaland til Molde som ung mann i 1867. Han hadde vært i Bergen, skulle bli kopperslager, tok svennebrev, men la bort metallarbeidet og gikk over til fotograflære hos fotograf von der Fehr i Bergen. Var den første fotografen som etablerte seg i Molde. 6.6.1867 averterte han i Romsdals Budstikke at «Fotografibilleder aftages paa Raadstupladsen til billigste Priser». Reiste atelier omtrent der hvor Parkveien 14 ligger i dag og drev firmaet til sin død i 1921.   Les mer …

Utsyn over Puttbudalen og Pyttbua i 2005.

Pyttbua er ei sjølvbetjent turisthytte tilhøyrande Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST). Hytta var opphavleg ei arbeidsbrakke som ÅST kjøpte av Tafjord Kraft i 1925. Brakka vart transportert frå Tafjorden til Åndalsnes og derfrå med tog til Stuguflotten. Frå der overtok Ola K. Brøste transporten innover Brøstdalen og Puttbudalen på vinterføre. Han hadde hestar som var vande til å gå med trugar og trekke tunge lass.

Pyttbua vart så sett opp på 1161 m.o.h. i Hånådalsbotnen mellom høge fjell: Karitinden (1982), Puttegga (1999, høgaste fjellet i Møre og Romsdal), Høgstolen (1955) og Høgbøra (1912). Ho var den første hytta til ÅST. Pyttbua vart ombygd i 1959 og fekk da auka sengetalet frå 12 til 18. I 1970 vart ho påbygd med ein ny fløy med kjellar under og fekk da 32 sengeplassar.   Les mer …

Reinheimen er ei nyare nemning på eit fjellområde som i grove trekk er avgrensa av Ottadalen i sør, Lesjadalføret i nord og Tafjordfjella i vest. Namnet Reinheimen vart først nytta av fjelloppsynsmann Olaf Heitkøtter i ei bok frå 1970-talet. Tidlegare hadde ikkje området noko felles namn. Det er mange minne etter den gamle villreinfangsten i området; dyregraver (fangsgroper) og massefangstanlegg.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Romsdal
 
Andre artiklar