Norges monarker: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Monarkene) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|Christian IV styrte landet i hele 60 år, og er den konge av Norge som har regjert lengst.}} | |||
'''Norges monarker''', det vil si monarker som hersket over området som med senere utvidelser og innskrenkelser ble [[Norge|Kongeriket Norge]], regnes tradisjonelt fra [[Harald Hårfagre]], muligens som en arv fra [[Snorre]]s framstilling i [[Heimskringla]]. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kan regnes fra [[Olav Tryggvason]].<ref>[[Vera Henriksen]]: «''[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland sådel som kystområder, fra Göta älv til Finnmark i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.''» I: ''Norges konger''. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39</ref>, eller fra [[Harald Hardråde]]<ref>Claus Krag: «''Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger framheves. De senere norske kongene, fram til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.»'' I: ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 2. utg., bd 4. 2001</ref> | '''Norges monarker''', det vil si monarker som hersket over området som med senere utvidelser og innskrenkelser ble [[Norge|Kongeriket Norge]], regnes tradisjonelt fra [[Harald Hårfagre]], muligens som en arv fra [[Snorre]]s framstilling i [[Heimskringla]]. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kan regnes fra [[Olav Tryggvason]].<ref>[[Vera Henriksen]]: «''[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland sådel som kystområder, fra Göta älv til Finnmark i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.''» I: ''Norges konger''. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39</ref>, eller fra [[Harald Hardråde]]<ref>Claus Krag: «''Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger framheves. De senere norske kongene, fram til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.»'' I: ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 2. utg., bd 4. 2001</ref> | ||
Linje 103: | Linje 104: | ||
|[[Ladejarl]], sønn av [[Håkon Sigurdsson]] | |[[Ladejarl]], sønn av [[Håkon Sigurdsson]] | ||
|[[1016]] ant. | |[[1016]] ant. | ||
| | |||
| | | | ||
|[[Russland]] ? | |[[Russland]] ? | ||
|- | |- | ||
|[[Olav den hellige|Olav II den hellige]] | |[[Olav den hellige|Olav II den hellige]] | ||
Linje 175: | Linje 176: | ||
| | | | ||
|[[Båhuslen]], Tanum | |[[Båhuslen]], Tanum | ||
| | |[[Sør-Trøndelag]], [[Nidaros]], [[Nidarosdomen|Kristkirken]] | ||
|- | |- | ||
|[[Håkon Magnusson Toresfostre]] | |[[Håkon Magnusson Toresfostre]] | ||
Linje 215: | Linje 216: | ||
| | | | ||
|[[Møre og Romsdal]], [[Fræna]], [[Hustad (Fræna)|Hustad]] | |[[Møre og Romsdal]], [[Fræna]], [[Hustad (Fræna)|Hustad]] | ||
| | |[[Sør-Trøndelag]], [[Nidaros]], [[Nidarosdomen|Kristkirken]] | ||
|- | |- | ||
|[[Sigurd Jorsalfare|Sigurd I Jorsalfare]] | |[[Sigurd Jorsalfare|Sigurd I Jorsalfare]] | ||
Linje 284: | Linje 285: | ||
|[[1162]] | |[[1162]] | ||
| | | | ||
|[[Møre og Romsdal]], [[Sekken]] | |[[Møre og Romsdal]], [[Sekken (Molde)|Sekken]] | ||
| | |[[Sør-Trøndelag]], [[Nidaros]], [[Nidarosdomen|Kristkirken]] | ||
|- | |- | ||
|[[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] | |[[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] | ||
Linje 311: | Linje 312: | ||
|[[1204]] | |[[1204]] | ||
|Sønn av [[Sverre Sigurdsson]] | |Sønn av [[Sverre Sigurdsson]] | ||
|[[1182]] | |[[1182]] ca. | ||
|[[1204]] | |[[1204]] | ||
| | | | ||
|[[Hordaland]], [[Bergen]] | |[[Hordaland]], [[Bergen]] | ||
| | |[[Hordaland]], [[Bergen]], [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] | ||
|- | |- | ||
|[[Guttorm Sigurdsson]] | |[[Guttorm Sigurdsson]] | ||
Linje 324: | Linje 325: | ||
|[[1204]] | |[[1204]] | ||
| | | | ||
| | |[[Sør-Trøndelag]], [[Nidaros]] | ||
|[[Sør-Trøndelag]], [[Nidaros]], [[Nidarosdomen|Kristkirken]] | |[[Sør-Trøndelag]], [[Nidaros]], [[Nidarosdomen|Kristkirken]] | ||
|- | |- | ||
Linje 334: | Linje 335: | ||
|[[1207]] | |[[1207]] | ||
| | | | ||
| | |[[Vestfold]], [[Tønsberg|Tunsberg]] | ||
| | |[[Vestfold]], [[Tønsberg|Tunsberg]], [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken]] | ||
|- | |- | ||
|[[Inge Bårdsson|Inge II Bårdsson]] | |[[Inge Bårdsson|Inge II Bårdsson]] | ||
Linje 354: | Linje 355: | ||
|[[1217]] | |[[1217]] | ||
| | | | ||
|[[Vestfold]], [[Horten]], [[Løvøya]] | |[[Vestfold]], [[Horten]], [[Løvøya (Horten)|Løvøya]] | ||
|[[Vestfold]], [[Horten]], [[Løvøya]] (antatt) | |[[Vestfold]], [[Horten]], [[Løvøya (Horten)|Løvøya]] (antatt) | ||
|- | |- | ||
|[[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] | |[[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] | ||
Linje 399: | Linje 400: | ||
|[[Magnus VII Eiriksson]] | |[[Magnus VII Eiriksson]] | ||
|[[1319]] | |[[1319]] | ||
|[[ | |[[1374]] | ||
|Dattersønn av [[Håkon V Magnusson]] | |Dattersønn av [[Håkon V Magnusson]] | ||
|[[1316]] | |[[1316]] | ||
Linje 413: | Linje 414: | ||
|[[1340]] | |[[1340]] | ||
|[[1380]] | |[[1380]] | ||
| | |[[Sverige]] | ||
| | |[[Oslo]] | ||
|[[Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] | |[[Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] | ||
|- | |- | ||
|[[Olav Håkonsson|Olav IV Håkonsson]] | |[[Olav Håkonsson|Olav IV Håkonsson]] | ||
|[[ | |[[1380]] | ||
|[[ | |[[1387]] | ||
|Sønn av [[Håkon VI Magnusson]] | |Sønn av [[Håkon VI Magnusson]] | ||
|[[1370]] | |[[1370]] | ||
Linje 448: | Linje 449: | ||
|- | |- | ||
|[[Christoffer av Bayern]] | |[[Christoffer av Bayern]] | ||
|[[ | |[[1442]] | ||
|[[1448]] | |[[1448]] | ||
|Søstersønn av [[Erik av Pommern]] | |Søstersønn av [[Erik av Pommern]] | ||
Linje 520: | Linje 521: | ||
|[[1559]] | |[[1559]] | ||
|[[1588]] | |[[1588]] | ||
|Sønn av [[ | |Sønn av [[Christian III]] | ||
|[[1534]] | |[[1534]] | ||
|[[1588]] | |[[1588]] | ||
Linje 553: | Linje 554: | ||
|[[1646]] | |[[1646]] | ||
|[[1699]] | |[[1699]] | ||
|[[Tyskland]], Flensburg | |[[Tyskland]], [[Flensburg]] | ||
| | | | ||
|[[Danmark]], [[Roskilde domkirke]] | |[[Danmark]], [[Roskilde domkirke]] | ||
Linje 594: | Linje 595: | ||
|[[1808]] | |[[1808]] | ||
|[[Danmark]], [[København]] | |[[Danmark]], [[København]] | ||
|[[Tyskland]], Rendsburg | |[[Tyskland]], [[Rendsburg]] | ||
|[[Danmark]], [[Roskilde domkirke]] | |[[Danmark]], [[Roskilde domkirke]] | ||
|- | |- | ||
Linje 703: | Linje 704: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [http://www.kongehuset.no/ Kongehusets hjemmeside] | * [http://www.kongehuset.no/ Kongehusets hjemmeside] | ||
* {{WP- | * {{WP-lenke|Liste over Norges monarker}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personlister|Norges monarker]] | [[Kategori:Personlister|Norges monarker]] | ||
[[Kategori:Norges monarker| ]] | [[Kategori:Norges monarker| ]] |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:59
Norges monarker, det vil si monarker som hersket over området som med senere utvidelser og innskrenkelser ble Kongeriket Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres framstilling i Heimskringla. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kan regnes fra Olav Tryggvason.[1], eller fra Harald Hardråde[2]
Det hersker betydelig usikkerhet om slektskapet mellom de forskjellige kongene mellom Harald Hårfagre og Sverre Sigurdsson. Trolig må flere av forbindelsene ansees som konstruksjoner/forfalskninger.
Kongerekken er samtidig en innfallsvinkel til Norges historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av Den franske revolusjon og Napoleonskrigene fram til dagens konstitusjonelle monarki.
De lengstregjerende kongene er Christian IV (60 år) og Haakon VII (52 år).
Monarkene
Den offisielle lista over Norges monarker har noe færre personer med enn denne versjonen. Grunnen til det er at enkelte samkonger har blitt utelatt når man har gitt kongene nummer bak navnet, for eksempel Olav Magnusson som døde bare 17 år gammel og kom helt i skyggen av sine brødre som også hadde kongsnavn. Det er også med to baglerkonger, fordi disse to ble hyllet som konger og hadde reell makt i deler av landet og derfor kan anses for å stå på lik linje med andre samkonger.
I kolonnen «grunnlag» er grunnlaget for at personen fikk kongsnavn angitt, i de fleste tilfeller i form av en henvisning til slektskap med en tidligere monark. I mange tilfeller kan bakgrunnen være langt mer komplisert enn det som gjengis her; meningen er å gi en grunnleggende forståelse av hvordan tronfølgen har fungert. Slekter og dynastier er ikke oppgitt, da dette for middelalderens del er uoversiktig og lite nyttig, og for nyere tids del også av begrenset verdi. Se i stedet artikler om de enkelte personer og slekter.
Svært mange årstall er usikre for de tidlige monarkene; usikkerhet er angitt etter årstallet for at kolonnen skal være sorterbar. For stedsangivelser er de også satt opp «baklengs» med største enhet først for å være praktisk sorterbare. Dagens fylkesinndeling er brukt i den grad det er mulig.
Tabellen er i utgangspunktet sortert kronologisk, men kan sorteres etter de enkelte kolonner ved å trykke på kolonneoverskriften. For å få den tilbake til den opprinnelige rekkefølgen, last inn siden på nytt.
Referanser
- ↑ Vera Henriksen: «[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland sådel som kystområder, fra Göta älv til Finnmark i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.» I: Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39
- ↑ Claus Krag: «Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger framheves. De senere norske kongene, fram til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd 4. 2001