lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Frøhvelvet på Platåberget ved LongyearbyenSvalbard.

I anledning hundreårsjubileet for Svalbardtraktaten 09.02.2020 har vi Svalbard- og polardugnad i februar. Vi inviterer til å skrive om de Norske polarområdene. Kom med historier om gamle polarskuter, polarhelter og barske fangstfolk eller om dagliglivet på Svalbard for gruvearbeidere, lærere eller for betjenter og forskere på værstasjoner på Jan Mayen og Bjørnøya.

Vil du heller skrive om hvalfangere i Sørishavet så er det veldig flott, det er mange bilder fra det norske miljøet i GrytvikenSør-Georgia som kan brukes til illustrasjoner. På ønskelista har vi også artikler om de norske områdene i Antarktis; Dronning Maud Land, Larsøya, Bouvetøya og Peter I Øy.

Forslag til temaer

... les mer

Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette anonyme daguerrotypiet av en middelaldrende mann ble tatt i rundt 1850–1865. Vi vet dessverre ikke hvem mannen er, men kanskje du vet det?
Foto:


Smakebiter fra artiklene

Kristian Nyjordet.
Foto: Hilda Julin

Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet.

I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad.

Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer …

Innkallinga og framlegget til resolusjon, Sogns Tidende 11. juli 1884.

Vadheimresolusjonen vart vedteke på eit amtslærarmøte for Nordre Bergenhus i Vadheim 22.-24. september 1884. Resolusjonen kravde auka rom for landsmålet i skule og styringsverk, og det var det fyrste av kring 50 liknande vedtak landet over.

Denne kampanjen var medverkande til at Stortinget i mai 1885 gjorde Jamstellingsvedtaket som sa at landsmålet skulle ha offisiell status på line med det vanlege bokspråket i skule og offentleg forvaltning. I litteraturen er både læraren Olav Sande på Leikanger og teologen og folkehøgskulelæraren Eirik Olson Bruhjell i Sogndal nemnde som initiativtakarar. Dette var «eit framlegg som Sande hadde forma, - fraa fyrste hand», heiter det i 70-årsomtala av Sande. Båe var ein del av det sterke målmiljøet kring Sogndal folkehøgskule, og båe var sentrale i ordskiftet på lærarmøtet. Det er vanskeleg å seie kven som spela den viktigaste rolla i førebuingane, men det var Dahl som lanserte framlegget offentleg og innleidde om saka på lærarmøtet.   Les mer …

Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander Peder Anker og de andre i Christianias handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.
Nettverksanalyse, eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for komparasjon, i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 56 354 artikler og 176 883 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Motiv fra Richard Withs plass i Tromsø.
Foto: Elin Olsen (2016)

Richard Withs plass er en plass i Tromsø. Quality Hotel Saga, som opprinnelig lå ved Richard Withs plass 2, ble utvidet i 2010, slik at både nr. 2 og 4 nå er «okkupert» av hotellet. Plassen fikk navnet sitt i 1929, da en bautastein over hurtigrutepioneren Richard With (1846-1930) ble satt opp her. Monumentet over With fortrengte innsamlingsbøssen som hadde stått på plassen siden 1920. «Katolikkerpresten» Snoeys var en drivende kraft i reisingen av «Sjømannshjemmet», til nødhjelp for sjøfolk etter første verdenskrig. Kvinneforeningen for Sjømannshjemmet kastet seg på og satte igang innsamling. Sjømannsskolens bestyrer, marinekaptein Foss, skaffet innsamlingsbøsse: en stor mine. Etter forslag fra prost Devold fikk den innskriften: «Ditt trold – du var sjømennenes skrækk. Giv ham nu klingende mynt i din sækk».Les mer...

Ukas bilde

Mal:Utvalgt bilde 2020-8