Forside:Engerdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Engerdal kommune (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Engerdal kommune
0434 Engerdal komm.png
Engerdal kommune er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Røros i Trøndelag, i vest til Os, Tolga og Rendalen, og i sør til Trysil, alle sammen i Innlandet. I øst grenser Engerdal til Älvdalens kommun i Dalarnas län og Härjedalens kommun i Jämtlands län. Navnet «Engerdal» kommer av elva Engera og innsjøen Engeren. Disse har igjen fått navnet sitt av norrønt ǫngr, som betyr «trang» eller «smal». Engerdal kommune ble opprettet i 1911 ved at deler av nabokommunene Trysil, Ytre Rendal, Øvre Rendal og Tolga ble skilt ut og slått sammen. Kommunevåpenet viser et gullfarget bogtre på grønn bakgrunn, og ifølge Store norske leksikon symboliserer det «samarbeidet mellom hest og menneske både i tradisjonelt arbeid og i moderne friluftsliv».   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985.
Foto: Privat album
Åge Bakke (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke).   Les mer …

Fra Femunden i Engerdal
Foto: Knut Haugen/Widerøes Flyveselskap
(1965)

Femunden er en innsjø som ligger hovedsakelig i Engerdal kommune, men mindre deler av den ligger i Røros og Os kommune. Innsjøen ligger sørøst for Røros, nær riksgrensen.

Den er landets største uregulerte innsjø, og den tredje største totalt, målt i flateareal. De har et flateareal på 203,3 km² og ligger 662 moh og største dybde er på 130 meter, men er en forholdsvis grunn fjellsjø med middeldyp 29,5 m.

Lengden fra nord til sør er knapt 60 km, og bredden varierer mellom 2 og 9 km. Femunden har avløp mot sør gjennom Gløta, videre til Femundselva og Trysilelva.

Grenda Elgå på østsiden av Femunden og er Norges sørligste, faste samiske bosetning.

Fra gammelt av lå Femunden godt innenfor det norske riket, men som følge av de nordiske krigene på 1600-tallet ble flere av de østlige delene, blant annet bygdene Idre og Særna avstått til Sverige. Da ble Femunden fra svensk side betraktet som en del av riksgrensen, og det var ikke før Grensetraktaten av 1751 at Femunden ble norsk innlandssjø og landet øst for denne igjen ble norsk territorium.   Les mer …

Egil Hylleraas.
Foto: Ukjent, hentet fra Berset (red.) 1950: Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift.

Egil Andersen Hylleraas (født 15. mai 1898 i nåværende Engerdal kommune, død 28. oktober 1965) var fysiker. Han var professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo fra 1937, internasjonalt anerkjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge. Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900-1987).

Han tok etternavnet Hylleraas etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924.   Les mer …

Grövelsjöns Fjällstation ligg mellom Grövelsjön og Storsätern i Idre.
Foto: Olve Utne
(2014)
Grøvelsjøen (norsk) eller Grövelsjön (svensk), sørsamisk Guevteljaevrie, er ein smal, nord–sørgåande innsjø som ligg i Engerdal kommune i Innlandet fylke i Norge og i Idre i Älvdalens kommun i Dalarnas län i Sverige. Namnet heng saman med det usamansette elvenamnet Grövlan (lokal uttale Grövla). Grövlan renn frå Grøvelsjøen nedetter Gröveldalen og munnar ut i Storån, som i sin tur munnar ut i Idresjön. Grøvelsjøen ligg 762 meter over havet og er 4,1 km² i utstrekning. Han er langsmal, med 6,6 km avstand frå nordligaste til sørligaste punktet og største breidd på i underkant av 800 meter. Ved vestsida krummar vatnet seg lett kring sida av Sjøhøgda (Sjöhöjden, 1121 moh.) med ymse andre toppar attom, inkludert Digerhogna (1294 moh.).   Les mer …

Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Olve Utne
(2009)
Tynset prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke. I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens.   Les mer …

Bygdebok for Engerdal er et verk som har kommet ut i to etapper. På slutten av 1960-tallet utgav Ottar Andersen Bygdebok for Engerdal bind 1-3. Disse bøkene dekker gards- og bygdehistoria fram til begynnelsen av 1960-tallet. I 2000-åra ble det satt i gang et oppdateringsarbeid for tida mellom 1960 og 2005, og Harald Hvattum ble ansatt som forfatter. I 2010 kom det ut tre bind med grendehistorie, bosetnings- og slektshistorie, mens det året etter ble utgitt en kommunehistorie, i anledning Engerdal kommunes 100-årsjubileum.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Engerdal kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler