 Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen. Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke.
På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet. Les mer …
 Olav Naadland 1927 Foto: Ukjent. Olav Naadland (fødd i Seljord 16. juli 1899, død 14. oktober 1965 i Vinje) var lærar og folkehøgskulestyrar.Olav Naadland tok eksamen artium ved Stavanger høiere offentlige almenskole i 1921, og tok også førebuande prøve i filosofi ved universitetet. Han avla lærarprøva ved Notodden private lærarskule i 1926, og fekk det meste av si yrkesgjerning i folkehøgskulen. Allereie før han tok lærareksamen vikarierte han ved Telemark folkehøgskule i Kviteseid (1922-1925) og ved Sunnhordland folkehøgskule (1923-1924). I 1926 vart han tilsett ved Gudbrandsdalens folkehøgskule, der han vart verande i 14-15 år. I 1940 tok han over etter far sin som styrar ved Telemark folkehøgskule, og var der til skulen vart nedlagd i 1950. Deretter var han lærar i folkeskulen i Vinje til sin død.
Han var også gardbrukar i feriane og på heiltid under okkupasjonstida 1941-1945. Les mer …
 Telemark Folkehøgskule låg der Kvitsund Gymnas ligg i dag. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Telemark Folkehøgskole vart skipa i 1880 av Viggo Ullmann, seinare stortingspresident og amtmann i Bratsberg. Skulen starta opp på garden Bjørge i Seljord. Drifta vart flytt til Utsond i Kviteseid i 1914.
Viggo Ullmann sin skule i Seljord hadde eit førespel, da folkehøgskulepioneren Olaus Arvesen heldt skule for 80 elevar på Bjørge i året 1878-1879. Som medlærarar hadde Arvesen Oddmund Vik, seinare statsråd og fylkesmann, og nordlendingen P. Pedersen.[1]
I 1880 starta så Viggo Ullmann sin skule i Telemark. Skulen hadde som formål å gje bygdeungdom ei meir yrkesretta utdanning. Det fyrste året heldt han til på same staden som Arvesen hadde halde til, Bjørge i Seljord. Det var 70 elevar, 48 gutar og 28 jenter. Lærarar ved sida av Ullmann sjølv var førnemnde Oddmund Vik og Kr. Førland. Andre året var skulen i Drangedal, og vinteren 1882-83 i Vinje. Skulen fekk fast tilhaldsstad da Telemarkens Folkehøiskoles Aktieselskab kjøpte Utgarden (gnr. 45.6) i Seljord i 1885. Frå 1890 vart undervisninga halden i den nye bygningen Borgen på Utgarden. Les mer …
 Kviteseiding, ordfører og stortingsmann Tormod Knutsen Borgejordet (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, et anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og det var trange kår i barndomshjemmet. Tormod måtte klare seg selv fra tidlig alder som gjeter og arbeidskar. Presten i Kviteseid, Jens Zetlitz, så at gutten hadde evner, og sendte ham til prosten i Seljord med anbefaling om at han måtte bli lærer. Tormod var da 17 år gammel.
25 år gammel begynte han i tjeneste som skriver hos fogden Florentz i Kviteseid, hvor han ble værende i ti år. Deretter arbeidet han tre år ved Vest- Telemark skriverkontor. Da han sluttet her kjøpte han gården Borgejordet, og ble boende der resten av livet.
På den tiden han flyttet til Borgejordet, ble det kommunale selvstyret iverksatt. Tormod Borgejordet med sin bakgrunn i juss og administrative oppgaver, i tillegg til sundt bondevett og intellekt, ble snart innvalgt på Stortinget for Bratsberg Amt i 1845. Han ble sittende på Stortinget i tre påfølgende perioder. Les mer …
 Avduking av minnestøtte (1946) over dikterpresten Jens Zetlitz ved Kviteseid gamle kyrkje. Jens Zetlitz (født 26. januar 1761, død 14. januar 1821) var opplysningsmann, dikter og prest i Kviteseid. Dikterpresten er i dag mest kjent for sine sine selskaps- og drikkeviser. Han blir husket for diktet «Mine Længsler» (Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være), som priser livets enkle gleder.
Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth («Elisa») Bull (11.9.1761–20.1.1801), datter av prost Jens Bull (1718–1804) og Axeliane Christine Smith (1737–62); 2) med Christiane Sophie Fasting von Krogh (9.2.1780–11.2.1867), datter av oberst, seinere generalmajor Søren de Fine von Krogh (1724–95) og Catharina Nicolava Frørup (1741–1803). Les mer …
 Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1100-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer … | 
