 Hedvig Aamodt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 23. mai 1896 i Kristiania, død 1. november 1986) var lærerinne.
Hun vokste opp på garden Åmot, Nes på Romerike, som eldste barn av bonde Johan Haakon Andersen Aamodt (1856-1911) og Karoline f. Pedersen (1863-1930). Hedvig Aamodt tok middelskoleeksamen i 1911 og eksamen ved Kristiania lærerskole i 1918.
Som nyutdanna var hun i åra 1918-20 ansatt ved Årnes middelskole i hjembygda Nes, og arbeidde seinere som lærerinne ved Brauter skole i samme kommune. Svigerinna Astrid Aamodt fortalte i et intervju at Hedvig gikk eller sykla den sju kilometer lange strekningen Åmot-Brauter i mange år. Les mer …
 Olaf Sunde. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket Olaf Sunde (født 14. mai 1915 i Meland i nåværende Alver kommune, død 26. oktober 1981) var jurist. Han var sekretær og juridisk konsulent for Norsk Losforbund 1945-1961, og deretter leder for LOs juridiske kontor fram til 1980.
Sunde var 1941-1942 fullmektig hos overrettssakfører Pål Schiefloe på Nes på Romerike. Han var deretter bestyrer av Schiefloes forretning fra 1942 til 1944, da han etablerte kontor under eget navn. Schiefloe, som døde i tysk fangenskap i 1944, var gift med Sundes senere kone, Ester. Parallelt med sin egen virksomhet var Sunde sekretær for Norsk Losforbund 1945-1961, og redaktør av “Losen” fra 1948 til 1961.
Sunde ble leder for LOs juridiske kontor i 1961, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1980. Han engasjerte seg i denne perioden også i internasjonale verv gjennom den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Han var medlem av den norske ILO-komite fra 1964 til 1980, og deltok på alle de årlige internasjonale arbeidskonferansene i Genève i disse årene. Fra 1969 til 1980 var han også medlem av ILOs styre, og han var medlem av ILOs komité for organisasjonsfrihet. Les mer …
 Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk. (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/ Rånåsfoss kraftstasjon (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen).
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 ( sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London. Les mer …
| 
