 Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.
Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/ 1154. Les mer …
 Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre. Foto: Per Magne Grue (1965) (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege haugianske lekpredikantane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til Tynset, Oppdal, Gauldalen og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, Randi Hevle frå Drivdalen. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i Ålen, der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom. Les mer …
 Magnus J. Dahl i yngre dager (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Les mer …
Ein kyrkjebåt ( nynorsk) eller kirkebåt ( bokmål), òg kalla kjørkjebåt, kjerkjebåt o.a. i ulike dialektar, er ein båt som tradisjonelt blir bruka til å ro frå ei grend til den kyrkja grenda soknar til. Kyrkjebåtane varierer i størrelse og utforming. Ofte vil ein kyrkjebåt ha 4–5 årepar; han kan vera spissgatta eller tverrskotta; han er normalt klinkbygd; og han er gjerne utforma i tråd med lokale bruksbåttradisjonar. På Nordmøre er det bevart ein kjerkjebåt med sju par årar — «Fjordamerra», som det er bygd fleire kopiar av frå 1990-åra av. På Ytre Nordmøre blir det elles sagt at det skal ha eksistert båtar med ni par årer. I Sverige har det vore vanleg mange stader med kyrkbåtar med sju eller fleire årepar. I Halvtron i Bergslagen er det fortalt at det var i alle fall to kyrkbåtar med 12 par årar på 1800-talet. Les mer …
 Hurdal Verk folkehøgskole, der Aanestad ble ansatt som skolestyrer i 1945. (født 16. september 1893 i nåværende Randaberg kommune på Jæren, død 20. mai 1984) var lærer og bestyrer ved Kinaforbundets skoler. Aannestad, som også var lærer og herredskasserer i Randaberg, er særlig kjent for sin innsats for kristne sanger og salmer. 1. juli 1958 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I perioden 1915-25 var han lærer i Randaberg, og 1918-25 var han også herredskasserer. I 1925 ble han ansatt som lærer ved Kinaforbundets skoler på Fjellhaug, Østre Aker ved Oslo. Høsten 1945 ble Aanestad bestyrer ved forbundets nye ungdomsskole i Hurdal, der han ble til han gikk av med pensjon. Les mer …
| 
.jpg)
