 Harstadhamn i 1950-årene mens flere av hermetikkindustriens fabrikkbygninger fortsatt sto der. hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene.
Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet. Les mer …
 Seljestad Damekor med Kåre Åberg i konsert-posisjon. klikk på bildet for å se navna. Seljestad Damekor kan ha blitt stiftet høsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg, født 4. april 1913 på Flatøy i Bjarkøy, død 12. oktober 1983 i Sandefjord. Det har ikke vært noen som kan tidfeste stiftelsen akkurat, men da Åberg også sto bak Seljestad Mannskor og det ble stiftet seinhøstes 1952, kan man gå ut fra at damene ble sammenkalt på samme tid. Den eneste konserten vi kan dokumentere at koret ga er den på Seljestad skole våren 1953. I likhet med mannskoret ble også damekoret nedlagt, men gjenoppsto i ny drakt; som blandakor.
Korets første dirigent ble Kåre Åberg, som hadde vært lærer ved «Finnmarksskolen» på Trondenes, som var en skole opprettet for flyktningebarn som var kommet fra Nord-Troms og Finnmark da tyskerne førte den brente jords taktikk i redsel for at sovjetiske «invasjonsstyrker» skulle overfalle dem i oktober/november 1944. Men da han dirigerte seljestadsangerne var Åberg formingslærer ved Fauskevåg skole. Åberg som var sterkt plaget av astma, fikk ny stilling på Notodden og flyttet dit i 1953. Det er ikke helt klargjort hvem som da ble korets nye dirigent, men det kan ha vært Hjalmar Rubach. Les mer …
 Foto: SevE/Harstad Tidende 1979 er en bransjevis oversikt over bedrifter i Harstad-distriktet på 1940- og 1950-tallet. Den viser hvordan forretnings- og bedriftsstrukturen har endret seg frem mot vår tid.
Av naturlige grunner er det noen bransjer/institusjoner som mangler, f. eks. alders- og sykehjem, barnehager, regnskapskontor, campingplass, turistkontor osv. De fantes knapt på den tiden. På samme måte ser man at noen bransjer hadde atskillig flere enheter enn i dag. Da handelsregisteret for denne perioden ikke var å oppdrive, er listen rekonstruert med grunnlag i ulike dokumenter.
Tidsperioden 1940-1960 er før kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes, og de fleste bedriftene befant seg innenfor den gamle bygrensen. Les mer …
 Befalsskolens gymnastikksal i Harstad er fra 1904 og har i nesten 100 år vært et kulturelt samlingssted for byens befolkning. var den gamle benevnelsen på det som fra 2005 fikk betegnelsen « Art Gymsal». «Gymnastikken» og «BSIN’s gymsal» har også vært mye brukte navn. Bygningen er fra 1904, et tidspunkt hvor Forsvaret for alvor begynte å etablere Harstad som militærbyen i Nord-Norge. Den skulle opprinnelig være gymnastikksal for Tromsø Stifts Underofficersskole, men ble samtidig en viktig arena for mange sivile aktiviteter som de fleste av byens og omlandets borgere hadde et forhold til. Her har det opp gjennom årene vært holdt konserter, arrangert dansefester, basarer, utstillinger og mange andre kulturelle aktiviteter. Idretten har også i høy grad nytt godt av lokalene til trening og arrangementer. Harstad Turnforening, som en gang var byens desidert største idrettsforening, hadde sine treninger og stevner her. Les mer …
 Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. Foto: Ukjent fotograf. i Harstad ble bygd i 1904 med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I 1920 ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, Øvre og Nedre Sama, Kulseng, Trondenes, Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.
Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på Byskolen. Dette ble verst for elever fra Harstadbotn og Seljestad, som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil skole kunne bygges der i 1912. Les mer …
 Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911. Thorvald Smith Sunde (født 24. mars 1873 i Flekkefjord, død samme sted 21. januar 1958) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg. I perioden 1910-1911 var han ordfører i Harstad. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – Smith Sundes vei. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til Nord-Norge. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i Troms og Finnmark. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av Riksveg 50 (E6) gjennom Troms fylke.
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen.
Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket. Les mer … | 
