 Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888. var en avis som kom ut med sitt første nummer i Harstad den 1. juli 1888. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var T. Eidem, og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at Senjens Tidende hadde skiftet navn til Tromsø Amtstidende i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa. Les mer …
 Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I fikk sin parkeringsplass, noen år etter brannen. M.a.o. vegg i vegg med brannstasjonen. Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) ble etablert i 1899. I 2003 ble befalsskolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i Forsvaret. Fra 2019 har Forsvarets en felles befalsskole på Sessvollmoen.
Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by. Likevel fikk skolen allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Første året ble stedets tingstue benyttet til den måtte vike plassen for huset som senere ble Harstad Sparebanks hus. Les mer …
 Harstadhamn i 1950-årene mens flere av hermetikkindustriens fabrikkbygninger fortsatt sto der. hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene.
Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet. Les mer …
Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap. Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England. Dette året startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.
Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias. Les mer …
 Trondenes Sparebanks første hus ble bygd i 1884, var 15 alen langt og 10 alen bredt, og ble tatt i bruk 1. januar 1885. Foto: Fra Hans Methis bok om bankens første 75 år (1938). ble stiftet i 1863, og var den første banken som ble opprettet i gamle Trondenes herred, som den gang omfattet Harstad, Sandtorg og store deler av Skånland. Det skjedde ved at herredsstyret den 22. april 1861 enstemmig vedtok å opprette bank – på foranledning av et initiativ fra formannskapet i Kvæfjord kommune. Banken ble åpnet 8. juni 1863. Utviklingen førte til at banken ble med i SpareBank 1-gruppen fra 1995. Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer … | 
