Forside:Seljord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Seljord kommune Seljord kommune (gamal nemning Sillejord) i Vest-Telemark grensar i nord til Tinn, i aust til Hjartdal og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høgaste punkt er Brattefjell, 1 541 moh.. Namnet kjem av trenamnet selje og gerði, «inngjerdet jordstykke». Seljord omkrinsar Seljordsvatnet (17 km²), og har mykje turisttrafikk på grunn av Seljordsormen, Countryfestivalen, Dansebandfestivalen og ikkje minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har vorte skipa til sidan 1866. Andre helga i september kjem det kvart år 60–80 000 til dette arrangementet.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Guro Heddelid er ein sagnfigur frå middelalderen. Hun kom frå storgarden Heddelid i Grunningsdalen i Seljord. Grunningsdalen går rett over fjellet frå Seljord til Sauland, mellom Lifjell i sør og Mælefjell i nord. Det heiter seg at garden Heddeli låg innerst i Grunningsdalen, men blei tatt av ras. Ein kan sjå at det ein gong har gått eit stort ras i området, men ingen veit heilt sikkert kor garden har lege. Guro var ei stolt, sterk og vakker kvinne som det gjekk gjetord om. Til Heddelid kom kjempekarar og friarar for å kjempe om henner gunst. Det skal ha vore mange kampar i Grunningsdalen for Guro si skuld. Det er fleire bygdeviser om Guro Heddelid. Den mest kjente er nok «Guro rid til ottesong».   Les mer … Plakat til ei av dei fyrste Sommarutstillingane på tidleg 70-tal Foto: Utforma av kunstnaren Erlend Grøstad / Anne Brit Borgen, foto Seljord kunstforening blei stifta september 1968 m.a etter initiativ frå Seljord husmorlag og lokale kunstnarar. Ein kan hevde at kunstforeininga førde vidare dei ideane som Norsk bygdekunstlag var tufta på – og som også hadde hatt eit lag i Seljord. Sommarutstillinga i Seljord trakk etter kvart eit stort publikum. Kunstforeninga fekk eigne lokaler i Kunstlåven, som blei godkjend som regionalt kulturhus. Laget fekk Seljord kommunes kulturpris i 2003.   Les mer … Flatdal mekaniske verkstad i Flatdal. Foto: Siri Iversen (2023) Flatdal mekaniske verkstad blei starta av Hallvard Haugen (1924–1984) i Flatdal i Seljord kommune i 1958. Verkstaden produserer mellom anna grafikkpresser for kunstnarar. Terje Grøstad var den fyrste som bestilte ei slik presse. I 1960 kjøpte broren Gunnar Haugen (1934–2014) seg inn, og i 1961 tok dei opp lån for å kjøpe fleire maskiner. I 1971 selte Hallvard Haugen seg heilt ut av verkstaden. Gunnar Haugen videreutvikla Flatdalspressa på 1980-talet, og eksporterte presser til både England, Island og USA.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer … Kartskisse som viser kvar gamlevegen i Åsebrekkene gjekk i forhold til tidlegare E-76 (noverande Rv.134). Åsebrekkene (Åsebrekkun) er ein vegstrekning mellom Flatdalsbrua, forbi Svingen (Nutheim gjestgiveri) og vidare oppover mot avkjøringa til Svartdal og Skarsvegen - den gamle vegen til Åmotsdal. Desse bratte kleivane var ferdselsvegen mellom Flatdal og Hjartdal i gamal tid, og det var denne vegen presten Landstad skreiv om i første del av det lange diktet Aneksreisen. Gamlevegen hadde vore i bruk i uminnelege tider. Ein finn enno restar av den. Vel hundre meter frå brua, i retning nordvest kan ein, fylgje ein gangstig på høgre side som kliv oppover bratte bakken, og endar ved bilvegen ovanfor Åsegardane. På toppen , der ein kan sjå innover Svartdal, er Vadder. Omkring 1860 og åra frametter var det stor aktivitet i vegbygging mange stader i landet. Vegdirektørembetet blei oppretta, og vi fekk etter kvart eit fagleg senter og ein etat. I 1861 tok arbeidet med utbetring av vegen til og i 1862 var den nye vegen opp Åsebrekkun ferdig. I Flatdal blei vegen lagt i lia i vestleg retning mot Nutheim og svinger der 180 grader austover mot gamlevegen til Åse.   Les mer … Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet. I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel. Kirken er datert til midten av 1100-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Seljord kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Seljord kommune Seljord kommune Flatdal ingen underkategorier Langlim ingen underkategorier Seljordsheii ingen underkategorier Skarsvegen ingen underkategorier Svartdal (Seljord) ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Åmotsdal ingen underkategorier   Andre artiklar Gygretråppin H. H. Svartdal Landhandel Åsanvegen (Seljord) Kivlemøyane (sagn) Kivlemøyane (slåttekrins) Tuft Vest-Telemark Museum Skarsvegen (Seljord) Primkleiv Klypelyftstein Vest-Telemark Blad Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) Ingebjørg Kasin Sandsdalen Bergljot Torheim Kristian Torp Hansen Evas drakt Skipperbakken (Seljord) Moganvegen Åmotsdal svinavlslag Stigfjellvegen Haugstølvegen (Seljord) Holtestaulvegen Prestegardsvegen (Seljord) Bygleåsen (veg i Seljord) Blikavegen Bergevegen (Seljord) Gjevarvatn (veg i Seljord og Vinje) Fallbekkvegen (Seljord og Vinje) Langlimvegen Svartdal kapell