Smakebiter fra artikler
|
«Firma-Anmeldelse». Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892. Vestoplandenes Telefonselskab sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen Les mer …
Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum
Hauk Erlendson Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
Dalborgen
|
|
Foto: Widerøe (1951).
|
Fylke:
|
Innlandet
|
Kommune:
|
Gjøvik
|
Gnr.:
|
50 og 51
|
Bnr:
|
1 og 1
|
Dalborgen. Det nye våningshuset og låven. (ca 1993)
Dalborgen. Det gamle våningshuset rives. (ca 1980)
Dalborgen er en gård i Gjøvik kommune, som består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. Eiendommen ligger langs Dalborgsvegen.
Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden. Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude> Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930. Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer. Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng. Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.
I år 1900 bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården.
Gården ble solgt til sakfører Adolf Skattum, siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.
I 1918 kjøpte forfatteren Andreas Haukland Dalborgen[1]. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren Johan Bojer at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»[2] Men Haukland klarte etter hvert ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i 1922.
Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til 1942 da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: Karl 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).
Lars giftet seg med Gudrun Onsrud fra Biri i 1948. Barna deres er Tor (født 1949), Bjørg (født 1955) og Per (født 1957).
Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).
Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på denne siden.
På 1950-tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde Soltun. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun. Ruth var det siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.
Hanse Dalborgen. Foto: fra Vardal Bygdebok som ble utgitt i 1930.
|
Steinalderøks som ble funnet på Dalborgen på 1950 tallet av Johan Fløttum. Datert av oldsaksamlingen ved universitetet til ca 1500-2000 f.kr. Foto:
|
Ragnhild Fløttum foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen.Fotograf ukjent, cirka 1952
Johan og Ragnhild Fløttum foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Muligens Liv Skogli i bakgrunnen. Fotograf ukjent, cirka 1952
Ragnhild og Jan Fløttum foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1955
Fra venstre: Jan Fløttum, Tor Overn, Ragnhild Fløttum med Bjørn Overn på fanget foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1955.
Fra venstre: Jan Fløttum, Tor Overn, Bjørn Overn, Ragnhild Fløttum. Kalkuner og barn foran stabburet på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1952
Bak fra venstre: Åse Skogli, ukjent, Liv Skogli, Ragnhild Fløttum. Foran fra venstre: Jan Fløttum, muligens Trond Skogli, Eva Skogli. Foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1952
Kilder og litteratur
Referanser
Les mer …
Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass.
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Les mer …
|
|
|
|
|
Kategorier for Gjøvik og Toten
|
|
|
Andre artikler
|
|
|