Forside:Gjøvik og Toten

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. apr. 2010 kl. 00:01 av Dena Utne (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882.
Foto: Jensens
(2008)
Johan Carl Christoph Aschenbach (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar.   Les mer …

Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død 1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961. Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør.   Les mer …

Ner-Kallrustad fotografert fra Øver-Kallrustad, ca. 1920. Nordlikjørkja og Nes i bakgrunnen.

Ner-Kallrustad er en tidligere gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 122, bnr. 2). Eiendommen oppsto i 1832, da matrikkelgarden Kallrustad ble delt i to bruk, nedre og øvre Kallrustad.

Alt rundt 1850 ble mesteparten av enga (bnr. 3) solgt fra eiendommen, som dermed var sterkt redusert. Dette arealet var en periode eid av nabogarden Asgard, men ble rundt 1900 solgt fra som småbruka Bekkelund og Engelia. Rundt 1890 kjøpte Rasmus Daffinrud det gjenværende Ner-Kallrustad, og da han var aktiv avholdsmann, ble hovedbygningen påbygd for å få lokale til losjen Nordliens Haap.   Les mer …

Portrett av Magelssen som ordfører i Sogndal.
Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon
Wilhelm Christian Magelssen (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/Vestre Toten) var utdanna teolog. Han var sokneprest i Sogndal og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører. Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie f. Gullichsen. Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal. I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922), som også ble prest. Dattera Anne Cathrine (1832-1924) ble prestefrue, gift med Otto Ottesen.   Les mer …

Hans H. Sethne, Totens bygdebok.
Hans H. Sethne (født 26. desember 1860 i Kolbu, død 5. mai 1947) var gardbruker, lærer og lokalpolitiker i Kolbu på Toten. Han var varaordfører i Vestre Toten fra 1905 til 1907, og da Kolbu ble egen kommune i 1908, ble Sethne valgt til bygdas første ordfører.Han vokste opp på garden Velt-Setne i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1880.Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved Ulsrud skole i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen Dystebakken i 1908 ble slått sammen til Lund skole.   Les mer …

Kristian Ørud (ukjent fotograf).
Kristian Ørud (født 27. februar 1878Skjefstad i Østre Toten, død 2. juli 1946Ørud) var gardbruker og politiker (Bondepartiet). Han var ordfører i Østre Toten i perioden 1923-25 og stortingsmann fra Oppland fylke 1926-36. I hele 17 år, i tidsrommet 1921-1938, var han også fylkesformann for Oppland bondeparti. Han vokste opp på garden Ørud, som faren kjøpte i 1879. Kristian Ørud tok over eiendommen i 1904. Han hadde da gått to år på amtsskolen og tatt kurs ved landbrukshøgskolen på Ås. Ørud ble valgt til første varamann i herredsstyret i 1910, og fra 1919 til 1931 var han fast møtende representant.   Les mer …
 
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik og Toten/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler