Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran Væveri A fra 1864, arkitekt Peter Høier Holtermann.
Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll i 1845 som et bomullsspinneri under navnet Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd Ole Gjerdrum i Aker og Follo og grosserer Hans Gulbranson. Hiorth var bedriftens første fabrikkbestyrer og satt som direktør fram til 1860. Garnet ble snart etterspurt, i 1852 ble det oppført et garnblekeri og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri som doblet produksjonskapasiteten og arbeidsstokken kom opp i 450 ansatte. I 1858 ble Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I 1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, Væveri A, arkitekt Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie og var samme år blant initiativtakerne til stiftelsen av Akerselvens Brugseierforening. Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i 1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.   Les mer …

Eidsvollsbygningen
Foto: Axel Lindahl
(1880-1890)
NEG S58 Eidsvollsbygningen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Eidsvollsbygningen. Utsendar var Eidsvoll 1814 og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Sinnataggen, en av skulpturene i Vigelandsparken
Foto: Nasjonalbiblioteket, 1949
NEG S49 Monumenter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Monumenter. Utsendar var Torunn Selberg ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie på Universitetet i Bergen og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Unionsoppløsningen 7. juni 1905 i Stortinget.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 209 Unionsjubileet 2005 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Unionsjubileet 2005. Utsendarar var Ane Ohrvik, Dokumentasjon 2005 og Diakonhjemmets Høgskole i Oslo (DIAFORSK).   Les mer …

Leiv Engelschiøn farmasi averterte i Harstad Tidende 22. november 1939.
NEG 186 Alternativ medisin og behandling er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2000 med tittel Alternativ medisin og behandling. Utsendarar var Bente Gullveig Alver og Sigrid Smith.   Les mer …

Fossen ved Båntjern i Nordmarka i Oslo.
Foto: Hans Høydalsvik
(2019)
NEG 131 Utburden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Utburden. Utsendarar var Anne O'Connor og Anne Moestue.   Les mer …

Marked i Kabelvåg, Vågan kommune.
Foto: Celia Hammer
NEG 124 Marknaden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1977 med tittel Marknaden. Utsendar var Øystein Bottolfsen.   Les mer …

Stueinteriør med to personer som sitter i sofa. Personene er sannsynligvis Karen og Sigurd Frydenberg, og i så fall er nok bildene tatt i deres nybygde villa på Lena. Plakaten på veggen tyder på at villaen og interiør er benyttet i reklamesammenheng.
Foto: Sigurd B. Røisli/Mjøsmuseet
(1952)
NEG S30 Det norske hjemmet 1945-95 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1995 med tittel Det norske hjemmet 1945-95. Utsendar var Kjetil Rolness og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet.
Foto: Olav S. Reinton, 1908
NEG 181 Borddekking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Borddekking. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Godfred Gullaksen vaskar klede om bord i «Sversling».
Foto: Ukjent. Bilete frå Fedje og folket.
NEG 197 Menn og husarbeid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Menn og husarbeid. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.   Les mer …

Birgitte Esmark.
Foto: Ukjent, hentet fra Mørck og Høgh (1914): Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.
Birgitte Elise Esmark (født 13. oktober 1841 i Brevik, død 2. april 1897 i Kristiania) var naturforsker, filantrop og organisasjonskvinne, i ettertid kanskje mest kjent som en av foregangsfigurene i arbeidet som førte frem til etableringen av Kristelig forening av unge kvinner, KFUK, i Norge. Som naturforsker, med snegler som spesialtfelt, var hun også anerkjent, selv om hun ikke fikk noen akademisk karriere.   Les mer …

Ilangko Basilingham.
Foto: Tamilenes liv og historie i Norge.

Ilangko Balasingham (født ca. 1968, Sri Lanka) er professor i medisinsk signalbehandling og kommunikasjon ved Institutt for elektroniske systemer, NTNU, og seksjonsleder ved Seksjon for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Oslo Universitetssykehus. Etter endt utdannelse i Trondheim flyttet Balasingham i 1998 til Oslo.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler