Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. okt. 2010 kl. 22:02 av Olve Utne (samtale | bidrag) (oppdatert til nåv. standard forsideformat)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Vassbotnbrua på E18 sør for Larvik. Sett fra Bakke gård ved Kjoseveien
Foto: Pål Giørtz
(2017)
NEG S59 E18 - Veghistorie i Larvik er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel E18 - Veghistorie i Larvik. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne. Spørjelista vart sendt ut i samnband med bygging av ny E18 til Sørlandet.   Les mer …

Folke Nesland har fanga ein «skarrhane»- fjellrjupe - i 1969. Trykt i Setesdal og setesdølar (2017).
NEG 84 Fangst er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Fangst. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Norsk skogbruksmuseum. Denne spørjelista har samanheng med NEG 83 Jakt og NEG 85 Tradisjoner, tro og segner omkring jeger og jaktdyr frå 1961.   Les mer …

Familien Austbø samla heime på eigedomen «Heim» i Skotselv. Foran Haldis, mor Lina Austbø, Åsta, far Johan Austbø og Sigrid. Bak Magne, Haakon, og Dagny.
Foto: Skotselv før i tida 2000, ukjend fotograf
NEG 72 Mors- og farsdagen er eit tillegg til spørsmål nr. 71-75 i spørjeliste NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Mors- og farsdagen. Etter nokre år vart det naudsynt å stille fleire spørsmål som ikkje vart fanga opp i NEG 39. Resultatet vart NEG 72. I 1966 sendte dei også ut NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 for å kartlegge korleis markeringane hadde endra seg. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Lars Reinton.
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 19. oktober 1956: Utsnitt av omtale av 90-årsdagen til Eduard Carlén .
Eduard Carlén (født 20. oktober 1866 i Sverige, død 1. juli 1959) var arkitekt, innflyttet fra Sverige. Han etablerte seg med eget firma i Kristiania på 1890-tallet, men virket også to perioder i Ålesund: en femårsperiode etter bybrannen i Ålesund 1904 og i perioden 1916–22, da han blant annet tegnet Gursken kirke. Eduard Carlén er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler