Forside:Vest-Telemark: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{Forside Vest-Telemark}})
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal| |Flertall(er/ar) = ar }}»)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Vest-Telemark}}
{{Distriktsmal|
{{Portal fokus|Vest-Telemark}}
|Flertall(er/ar)      = ar
<!-- Høyre kolonne -->
}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal kategoritre|Vest-Telemark}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Vest-Telemark}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Vest-Telemark}}}}
{{Portal over|Telemark}}
{{Portal under|Fyresdal|Kviteseid|Nissedal|Seljord|Tokke|Vinje}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Vest-Telemark}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Vest-Telemark]]
[[Kategori:Vest-Telemark|  ]]

Sideversjonen fra 22. feb. 2010 kl. 00:16

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Vest-Telemark
Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de 6 kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer, de største tettstedene er Seljord, Kviteseid og Dalen.

Distriktet har til sammen 14 242 innbyggere (1. oktober 2007 SSB) og et areal på 7 700 kvadratkilometer.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Bjørn Kleppo frå Eidsborg i Tokke.
Foto: Vest-Telemark Museum
Bjørn Kleppo (1894 – 1976) er kjent som «den moderne knivmakars far». Og det med rette, for Bjørn har ei særleg ære for å ha gjeve skap og lag på staskniven, eller bunadkniven, slik me kjenner den i dag. Stasknivar laga han mange av og desse er spreidde over heile landet. Den som eig ein slik omfram gild kniv, har noko særs verdifullt i sitt eige. Ei samling av stasknivar utan ein Kleppokniv er ikkje ei heil samling.

Bjørn, eller Bjønn som han heitte lokalt, var fødd den 22.januar 1894 på garden Kleppo i grenda Eidsborg i det som i dag er Tokke kommune. Der voks han opp, arbeidde og levde all si tid heilt til han vart gamal og ufrisk. Då måtte han ned på Helseheimen på Dalen, der han døydde den 7. april 1976.

Skulle det vera liv laga i dei tider og skulle ein greie seg på ein liten gard i Vest-Telemark, måtte ein vera nøysam og sjølvhjelpen. Folk på slike plassar var nok vanlegvis utan formell utdanning, men mange kunne vera overmåte kunnskapsrike og visste å snu seg.

Bjørn Kleppo var ein bygdekunstnar og eit universalgeni heilt utanom det vanlege. Det er mest ikkje til å tru kva han klarte å få til med små ressursar. I alle fall var han særdeles hendig og hadde eit godt hovud. Han var treskjerar, smed, knivmakar, sylvsmed, våpenmakar og urmakar. På sitt beste, var dette arbeid av høgaste kvalitet. Bjørn ætta både frå smedar og sylvsmedar så han hadde det i seg, og då vekse opp i eit godt miljø for handverk, - ja, då låg alt til rette for kva det skulle bli av guten.   Les mer …

Den fyrste bygningen til Fyresdal Forbruksforening i Folkestadgata 24. Denne bygningen blei flytta bakover til Breifonn, Skippergata 2 i 1905 for å gje plass til ny handelsbygning.

Fyresdal Handelslag vart grunnlagt i 1871 med ein aksjekapital på 3080 kr. Handelslaget bestod opphavleg av tre filialar; hovudforretninga i Folkestadgata 24 i Folkestadbyen, ei forretning i Hegglandsgrend og ei på Øyane i Veum. I 1899 gjekk handelslaget på Veum ut som eiga forretning og vart heitande Veum Handelslag. Forretninga i Hegglandsgrend gjekk ut i 1916. Fyresdal Handelslag er gnr. 37/5/1. 17. februar 1872 heldt foreininga sitt fyrste årsmøte. 24. april peikar styret ut tomt til nytt hus - eit jordstykke på 1 ½ mål vert leigd i 1874 for årleg 1 ½ spd. Dette var eit stykke åker/eng på Århus grunn, Folkestad. Halvor Sitje og Daniel Svolestog fekk i oppdrag å flytte eit aktuelt hus til tomta. Huset kjøpte dei på Nordre Bondal (Fyresdal gnr. 64/2) i Kleivgrend, og bygningen kom opprinneleg frå Vodd. Dette var det fyrste huset i det som skulle bli "Byen" i Fyresdal. Dette var ei lita krambu. I 1886 bygsla Forbruksforeninga eit nytt stykke jord til 20 kroner årleg leige. Det var stadig ei utfordring med borgehandel også lokalt, men handelen gjekk godt.

  Les mer …

Glomfoss Bruk og Glomsdammen.
Foto: Ukjend (før 1914)
Glomfoss Bruk i Kilegrend ligg på Kiland nedre, gnr. 25/2, fnr. 11 i Fyresdal kommune. Bruket vart starta opp i 1908. Drifta opphøyrde i 1980-åra, og frå 1994 vart Fyresdal Bygdemuseum eigar.I Kilegrend vart det i lang tid attende arbeidd med fleire dammar og nokre mindre sagbruk, men så kom det planar om eit større sagbruk ved Glomfoss, og i 1908 stod det ferdig. Eigarar i 1913 var Tjostolv Kiland, Helge Kiland, Ketil Sundslid, T. K. Kiland og Ketil J. Kiland. Det blei skipa eit aksjeselskap 10. august 1919 av skogeigarar. Aksjebreva er i 1919 underskrive av Nils Lotsberg og Ketil Kiland og Ketil Sundsli. Nils Lotsberg var forretningsførar for bruket. Av aksjebrev ser ein at det fyrst var tenkt på namnet Øyfoss på grunn av lokaliseringa på Øyne, men det er eit anna sagbruk med dette namnet og difor vart namnet Glomfoss.   Les mer …

Olav Tjønnstaul med familie

Olav Tjønnstaul (født 1848 i Seljord, død 19. januar 1910) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord.

Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i KviteseidRamskeid under Heggtveit, og på plassen Tjønnstoul under Kolltveit i Åsgrend. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren Anne Golid fra Seljordshei.   Les mer …

Olaf Sveinsson fra Seljord til venstre og Knut Loupedalen fra Kviteseid til høyre. Begge utdannet lærere ved Kviteseid seminar.
Foto: Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937
Knut Olavsson Loupedalen (født 17. juni 1844 i Brunkeberg, død 22. april 1923) tok lærerutdannelse ved Kviteseid Seminar og var lærer og gårdbruker i Kviteseid i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i Morgedal. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.   Les mer …

Minnesten ved Hjartdal kyrkje
Foto: Siri Johannessen
Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540 fant sted etter at 100 sachsiske gruvearbeidere kom til Telemark for å arbeide ved Gullnes i Seljord og Moisberg i Fyresdal. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Vest-Telemark
 
Andre artiklar