Peter Gustav Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910, og mellom 1900 og 1910 var Blom også prost i Toten prosti. Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk. Les mer …
 Lars Andersen Oseth/Krykkjelars. , også kalt Krykkjelars, ble født på gården Oset i Mjøndalen i Nedre Eiker rundt 1840. Lars arbeidde som skredder, men var også kjent som en flink skribent og bygdedikter.Historien om Krykkjelars ble opprinnelig ført i pennen av Per Oseth og ble presentert i Eikerposten i 1970. Noen år senere gjorde Bengt Arne Røyne et intervju med Per Oseth som var i slekt med Lars. Her gjengis begge historiene i sin helhet og i sin opprinnelige form, men Eiker Arkivs lokalhistorikere bemerker at det finnes en del selvmotsigelser og trekker derfor noe av innholdet i artiklene i tvil. Einar Stueflaten, som har arbeidet med dette materialet for Eiker Arkiv, sier det slik: «Historier endres jo over tid hvis de ikke skrives ned med en gang. Historien om Krykkjelars er god - og er noe av dette ikke sant, er det i alle fall godt ljugi!» Les mer …
 Den 120 meter lange dekningsgraven. Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke i Drammen kommune. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Les mer …
 Polarskuta «Belgica». Foto: Norsk Sjøfartsmuseum. , som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i Harstad hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i 1884 og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det Christiania-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i 1883, da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. Les mer …
 N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.
Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar. Les mer …
 Gulskogen gård sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur. (2010) er en lystgård fra tidlig 1800-tall i Louis-seize-stil. Den ligger i bydelen Gulskogen i Drammen. Gården ble bygget av den fasjonable og bemidlede trelasthandleren Peter Nicolai Arbo. Den er drevet som en stiftelse under Drammens museum.
Gården er omgitt av en omfangsrik park, som vedlikeholdes av Drammen kommune, Drammens museum og en rekke frivillige på ukentlige dugnader i sommerhalvåret. Påfugler og ender går fritt i parken. Parken er åpen for publikum, og det gis omvisninger i bygningen. Les mer … | 
.jpg)
