| Om Asker kommune
|
| Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.
I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.
Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.
Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk. Foto: Kjetil Lenes (2005) Christiania Portland Cementfabrik ble etablert i 1892 i Slemmestad i Røyken i nåværende Asker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.
Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. Les mer …
 Kystlaget bruker Sliskeslippen som symbol i logoen. er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet 15. januar 2000. Kystlaget har i dag (2020) ca. 190 medlemmer. Kystlaget holder til i Nærsnesbukta ( Promhavn slipp) i tettstedet Nærsnes i Asker kommune.
Nærsnes, som ligger litt utenfor Slemmestad på vestsiden av Indre Oslofjord, er et sted som har lange tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Her har Nærsnes kystlag gjort seg godt synlige med flere aktiviteter og prosjekter. Det første prosjektet kystlaget gikk i gang med, var å restaurere en eldre sliskeslipp, en av de eneste bevarte i Norge. Som en av de første kystlagene i forbindelse med Forbundet KYSTENs kampanje « Adopter et kystkulturminne», valgte Nærsnes kystlag i mars 2012 sliskeslippen til sitt kulturminne. Kystlaget fikk Røykens kommunes kulturpris i 2014. Kystlaget ferdigstilte i 2019 en rekonstruksjon av en av isstabelene fra «istiden» i andre halvdel av 1800 tallet hvor mer en 100 seilskuter gikk fra Nærsnes og området rundt med naturis til forskjellige land i Europa. Les mer …
 Min tvillingsøster og meg. Foto: Einar Laugerud Barndomsminner fra Bjerkås og Vollen i Asker på 1950-tallet. Liv Bente Laugerud vokste opp på Bjerkås i Asker og forteller: Bjerkås og Vollen var barndommens «grønne dal» for meg. Min familie flyttet til bestefars småbruk Skovhjem i 1953 for å hjelpe ham. Da var jeg fem år gammel.
Det var bare noen få hus i Høymyrveien, det som idag heter Høymyrmarka.
Jeg kan ikke huske at vi bodde trangt, men det gjorde vi etter dagens standard. To rom og kjøkken, utedo og bryggerhus for seks mennesker var helt greit. For utendørs var det masse plass å boltre seg på. Vi hadde dukkestue og lysthus med duftende syriner. Skogen lå like ved, og vi hadde en stor tomt med bærbusker og frukttrær og en kjøkkenhage og potetåker. Grisehus og fjøs var det også, for vi hadde alltid to griser som ble slaktet til jul. Det var gøy å slippe grisungene ut av bingen og fange dem igjen, men en trist dag når slakteren kom. Da somlet vi på hjemveien fra skolen for å slippe å være med på å røre blod.
Når jeg skriver vi, er det fordi jeg hadde en tvillingsøster. Vi var alltid likt kledd og alltid sammen, så vi ble bare kalt «tvillingene». Les mer …
 Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet. Foto: Karl Braanaas (2006) , Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.
Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.
I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene. Les mer …
 Svein Erik Sogge og Nils Aanes, begge eliteløpere på skøter fra Harstad Skøyteklubb. Foto: John H. Berthung Svein Erik Sogge (født 3. august 1938 i Harstad) er tidligere skøyteløper, idrettsorganisator og korpsmusiker. Han er sønn av verkstedeier og divisjonsmusiker Søren Sogge (1911-1983) og Anny Sogge (1913-1988). Svein Erik har fire søsken, og familien bodde på Sama.
Faren drev Sogges Mek. Verksted i Fjordgata 1 fra 1949.Sogge viste tidlig sitt talent som skøyteløper og var norsk representasjonsløper 1957-1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959 og 1962-1964), Oslo Skøyteklubb (1960-1961) og Tromsø Skøyteklubb (1965). Hans beste plassering i NM var i Harstad 1962 der han kom på femteplass. I NM-mesterskapet på Hamar 1963 oppnådde han 42,9 på 500-meteren og 2.17,7 på 1500-meteren, men falt på 10.000-meteren og spolerte dermed en fjerde- eller femteplass i mesterskapet. I dette mesterskapet fikk Nils Aaness, Harstad skøyteklubb, sølvmedaljen, mens Knut Johannessen tok gull. Harstad skøyteklubb hadde beste tremannslag med Aaness, Sogge og Håkon Svendsen.
Sogges personlige rekorder: 500 m; 42,2, 1500 m; 2,13,2, 3.000 m; 4,41,0, 5.000 m; 8,04,2,10.000 m; 17,28,0. Disse resultatene brakte ham foran Hjallis på verdensstatistikken. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Asker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
