 Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo. (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe Toreid på Toreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt. Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945. Les mer …
 Tollkammeret i Drøbak. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.
Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962. Les mer …
Rasmus Løland (fødd 24. mai 1861 i Suldal, død 12. oktober 1907 i Asker) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla Askerkretsen rundt førre århundreskiftet.Rasmus Løland var bondeson, fødd og oppvaksen på garden Løland ved Hylsfjorden, i Sand i nåverande Suldal kommune i Ryfylke.Heilt frå barndomen av var Løland nokså veikhelsa, mellom anna med hjartefeil og nerveproblem. Han budde heime på garden til i vaksen alder, til han flytta til Bergen som trettiåring i 1892. Han reiste til Kristiania tre år seinare, og vart buande der fast frå 1897.
Heime hadde hjelpt broren Lars med gardsdrifta, men tungt kroppsarbeid tåla Rasmus dårleg, så han skøytte heller på inntektene med å lage sopelimar og tiner og slikt noko. Da broren hadde overteke garden etter foreldra, vart det avtala at Rasmus skulle «kome på folga», dvs. ha underhald av garden så lenge han levde. Dei rekna ikkje med at han kom til å bli i stand til å forsørgje seg sjølv. Dette var nok bakgrunnen for at han i lokalmiljøet gjekk under tilnamnet Tussen.Da han flytta til Kristiania i 1895, var Løland alt ein etablert og særs produktiv forfattar. Det skal ha vore forlagsredaktøren Bertrand Jensen som fekk Løland til å slå seg ned i hovudstaden. Dei fyrste forteljingane hans hadde kome på prent i 1888, og i 1891 gav Mons Litleré ut den fyrste boka frå Lølands hand, Folkeliv. I 1892 kom heile tre bøker: Skuld og barnebøkene Ungar og Paa sjølvstyr. Året etter kom Skattegravaren, og i 1894 Kor vart det av jola? (barnebok). Alt i alt gav han ut om lag 30 bøker, i tillegg til ei lang rekkje artiklar og forteljingar i blad. Les mer …
 Vardåsen kirke. Foto: Karl Braanaas (2004) Vardåsen kirke, Vardefaret 40 i Asker, er kirke for Vardåsen menighet. Den sto ferdig i 2004 og ble vigslet 14. mars dette året. Arkitekt var Terje Grønmo i arkitektfirmaet Østgård.
Kirkebygget er utført i moderne stil med minimalistisk preg. Arkitekturen fremstår som et kunstverk i seg selv. Bygningen er oppført i betong, tegl, glass og tre av ask. Barnehage i tilknytning til kirken. Uinnredet underetasje på 500 m2. Bruttoarealet er ca. 2000 m2. Kirkerommet har plass til 400 personer inkludert galleriet, med mulighet for utvidelse til 800 plasser med kirketorg og menighetssal. Døgnåpent bønnerom ved kirkens inngangsområde til ettertanke og bønn. Døpefont i asketre og børstet stål. To kirkeklokker fra Olsen Nauen klokkestøperi med innskrift: «Kom, kom og hør et gledens ord» og «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære». Les mer …
| 
