 Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze. er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig. Les mer …
 Holmen kirke romjula 2012. Holmen kirke, Nesbruveien 55 i Asker, er kirke for Holmen menighet, vigslet 28. november 1965. Kirken ligger på et høydedrag vest for E 18, sør for Billingstad, den ble reist med stor egeninnsats av Holmen kirkelag og med betydelig kommunal støtte. Arkitekt Knut Knutsen fikk etter en arkitektkonkurranse oppdraget å tegne kirken med tilhørende bygninger samt kirkesølv.
Kirken er bygd i betong, den har et korparti som er bredere enn kirkeskipet, taket er høyt og bratt med takrytter med kirkeklokkene. Messehagler i de fire liturgiske fargene ble tegnet av arkitekten og vevet av Randi Muren. Orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal har 16 stemmer. Altertavle med motiver fra Jesu liv, utført av Karl Høgberg. I tilslutning til kirken er menighetssalen plassert i vinkel. Kirken har 330 sitteplasser, menighetssalen 220 og kirkestuen i samme etasje har 50 plasser. Her er veggtepper av Victor Sparre/Molle Cecilie Major. I underetasjen er det ungdomssal, speiderhule og garderobe med egen inngang. Les mer …
Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
| 
