 Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified. (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død 28. desember 1999 i Oslo) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og tyskertøs, uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. Les mer …
 Alette Engelhart. Foto: Leif Ørnelund (1958) Alette Marie Engelhart f. Nicolaysen (født 7. mai 1896 i Kristiania, død 13. august 1984 samme sted) var som leder i Norges Husmorforbund 1946–1959 frontfigur for husmorsaken i etterkrigstida. I en tid der majoriteten av norske kvinner var hjemmeværende, kjempa hun blant annet for husmorvikarordninga, husmorutdanning og for anerkjennelse av viktigheten ved ulønna arbeid i hjemmet.
Under andre verdenskrig var det mange som fikk opp øynene for hvor krevende det kan være å være husmor. Mens regelen fortsatt var at det var ektemannen som tok inn pengene, måtte husmødrene stå i kø for å få tak i matvarer og annet, og de måtte strekke de knappe ressursene så godt det lot seg gjøre. For Engelharts del ble dette kombinert med motstandsarbeid. Gjennom etterretningsorganisasjonen XU var de involvert i flyktningtranport til Sverige. Hjemmet deres i krigsåra, Breidablikk like ved Eidsvoll kirke, ble brukt som mellomstasjon for flyktninger som kom med tog til Eidsvoll. Som distriktsveterinær hadde Bernt Engelhart kjøretillatelse og kunne få tak i bensin, slik at han kunne kjøre flyktningene innover mot grensa der de ble møtt av grenseloser.
Les mer …
 Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave. Foto: 1908-18 (Akershusbasen) var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet. Les mer …
 Den nybygde Feiring skole i 1958. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum Feiring skole er en grunnskole i Feiring, nord i Eidsvoll kommune. Adressa er Feiringvegen 1256. Skolen ble etablert som Feiring sentralskole i 1958, da de fire gamle grendeskolene i Feiring ble nedlagt. Kretsene Berger, Disserud, Kjerkebygda og Tosterud hadde vært fastskoler sia skoleloven av 1860.
Feiring skole hadde i 2011/12 112 elever, fordelt med 77 på barnetrinnet og 35 på ungdomstrinnet. Dette var det høyeste elevtallet sia skolen ble kombinert barne- og ungdomsskole i 1987. Rådmannen i Eidsvoll foreslo allikevel (høsten 2012) at skolen burde nedlegges, men det ble ikke flertall for dette i kommunestyret. Les mer …
 Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten. Camilla Collett (født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Kristiania) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner.
Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.
Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått. Les mer …
 Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling. Foto: Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus , eller Notabelmøtet, var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins Christian Frederik den 16. februar 1814. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling.
Les mer … | 
