 I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet. Foto: ukjent ( nynorsk) eller jøder ( bokmål/ dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige. Les mer …
 Synagogen i Bergstien. Foto: Grzegorz Wysocki (2007) er gudshuset til Det mosaiske trossamfund i Oslo, altså den jødiske menigheten i hovedstaden. Den ble innvia i 1920, ark. Herman Herzog, og ligger i Bergstien 15, ved siden av menighetslokalene i Bergstien samfunnshus. Synagogen har plass til 340 personer, fordelt på 200 på grunnplanet og 140 på galleriet, normalt fordelt med menn på grunnplanet og kvinner på galleriet.
Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man bima, et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet. Teksten over bua i øst er fra 4. Mosebok 24,5: «Hvor vakre er dine telt Jakob, dine boliger Israel».
Den hebraiske innskriften over inngangen er et sitat fra Jesaja 56.7: « For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk».
Som nevnt er menn og kvinner plassert atskilt. Synagogen følger ortodoks observans, et valg som er gjort ikke fordi alle medlemmer av menigheten regner seg som ortodokse jøder, men fordi dette er det mest inkluderende. Liberale medlemmer av menigheten kan ergre seg over enkelte ting, men det er ingen ting i den ortodokse observansen som forhindrer dem i å gå i synagogen. Fra ortodoks side ville det derimot vært ekskluderende dersom man plasserte menn og kvinner sammen. Les mer …
Snublesteiner er minnesmerker som er lagt ned i fortauet utenfor eller nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller arbeidet under andre verdenskrig. De er utforma som messingplater på ti ganger ti centimeter, som støpes ned i fortauet. Prosjektet ble starta av den tyske kunstneren Gunter Demnig i 1993, og har spredd seg til en rekke land. I Norge ble de første steinene lagt ned i 2010.
Det finnes pr. 2019 606 snublesteiner i Norge, fordelt mellom Oslo, Bærum, Hønefoss, Hurum, Tønsberg, Larvik, Skien, Bergen, Trondheim, Narvik, Harstad og Tromsø og flere andre kommuner. På verdensbasis er det lagt ned over 30 000 slike minnesmerker.
Jødisk Museum i Oslo har hovedansvaret for nedlegging av steiner i Norge. Det har også blitt lagt ned noen få snublesteiner for ikke-jødiske ofre for nazismen; steinen til minne om Tormod Nygaard i Oslo var den første av disse. Det internasjonale snublesteinprosjektet er definert slik at alle ofre for nazismen kan få en snublestein. Det kan også brukes for personer som overlevde, men som var ofre for konsentrasjonsleirenes grusomheter. Et norsk eksempel på dette er Herman Sachnowitz, der det står på steinen at han overlevde fangenskapet. Les mer …
| 
