Forside:Stavanger kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland KOMMUNE: Bjerkreim • Bokn • Eigersund • Gjesdal • Haugesund • Hjelmeland • Hå • Karmøy • Klepp • Kvitsøy • Lund • Randaberg • Sandnes • Sauda • Sokndal • Sola • Stavanger • Strand • Suldal • Time • Tysvær • Vindafjord • Utsira TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Rennesøy Om Stavanger kommune Stavanger er en by og en kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Byen er Norges fjerde største med 144 699 (2022) innbyggere, men om man regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensen, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, er Stavanger/Sandnes det tredje største tettsted med 228 287 innbyggere (2020). Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er (per 1. januar 2018?) på 34 049, fra folketallet på 78 356 i 1965. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Finnøy og Rennesøy kommuner innlemmet i Stavanger, med virkning fra 1. januar 2020. Etter reformen grenser Stavanger kommune i nord til Bokn, i sør til Sandnes og i vest til Sola. Da formannskapslovene trådte i kraft i 1838 var Stavanger, som de fleste andre byer i Norge, nokså liten. Utover på 1800-tallet vokste det urbane området, og det var naturlig å innlemme deler av omlandet. Deler av Hetland herad ble innlemma gjennom byutvidelser i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953. I 1965, i forbindelse med Schei-komiteens arbeid, ble både Hetland og Madla kommuner innlemma i Stavanger kommune. En del av Hetland, Riska, gikk til Sandnes kommune. Siste større endring kom i 2020, da Finnøy og Rennesøy kommuner ble del av nye Stavanger kommune. Da ble også grensene på øya Ombo endra; den hadde tidligere vært delt mellom Finnøy og Hjelmeland, og ble så lagt i sin helhet under Stavanger.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Joronn Housken (fødd 2. november 1917 i Stavanger, død 4. desember 1993 same stad) var filolog og lektor ved Stavanger katedralskole.Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene Helga Stene og Aasta Stene var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av Gestapo og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.Ho blei overført frå Stavanger til Grini, der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til konsentrasjonsleiren Ravensbrück nord for Berlin, der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.   Les mer … Søren Georg og Anne Marie Abel. Silhuetten blei laga av venen deira Peder Mandrud Tuxen. Anne Marie Abel f. Simonsen (døypt 5. januar 1781 i Risør, død 23. desember 1846 i Gjerstad) var prestefrue i Finnøy og Gjerstad. Ho var kjøpmannsdotter, ho var gift med den populære og forstandige presten Søren Georg Abel, og ho var mor til mellom anna matematikaren Niels Henrik Abel. Ein skulle tru det var oppskrifta på eit godt og lukkeleg liv, men kjøpmannen gjekk konkurs, presten hamna i vanære og matematikarsonen døydde ung. Når Anne Marie allereie før desse problema hadde byrja søkje lukka i botnen av ei flaske, blir dette for ein stor del ei trist livshistorie.   Les mer … Gulbrand Lunde Foto: Riksarkivet Gulbrand Oscar Johan Lunde (født 14. september 1901 i Fana ved Bergen, død 25. oktober 1942 Våge i nåværende Rauma kommune) var kjemiker og politiker for Nasjonal Samling. Gulbrand Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og kulturminister, først som en av de kommissariske statsråder fra 1940, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering etter Statsakten på Akershus 1. februar 1942. Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av reichskommissar Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingtiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen. Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den pangermanske fløy, frontet av særlig Jonas Lie, Sverre Riisnæs og miljøene rundt Germanske SS Norge og tidsskriftene Germaneren og Ragnarok med redakøren Hans Solgaard Jacobsen. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til Snorre og landnåmsromantikk, trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme. I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. His­to­ri­ker Øystein Søren­sen beteg­ner Lunde som den fremste nasjo­na­lis­tiske ideo­lo­gen i NS. Lunde til­hørte den nasjo­nale fløyen i par­tiet som arbei­det for et selv­sten­dig Norge etter freds­av­tale med tys­kerne, i mot­set­ning til et tysk over­herre­dømme som den pan­ger­ma­nis­tiske fløyen øns­ket.   Les mer … Jakob Naadland. Foto: Ukjent Jakob Naadland (født på Roaldsøy, Hetland den 30. mars 1870, død 1957) var lærer. Han tok artium i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved Seljord lærerskole i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos Viggo Ullmann ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902, ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av Telemarks høgskole. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, Kviteseid.   Les mer … Jens Erichstrup. Ukjent kunstnar Jens Erichstrup (fødd i Skien 10. november 1775, død i Stavanger 18. august 1826) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var fødd inn i ein handverkarfamilie. Foreldra var glasmeister Daniel Jensen Erichstrup og Dorothea Jonsdotter. Han fekk utdanning og tok i 1798 embetseksamen i juss på dansk (ikkje latin). Hans tenestemanns- og embetskarriere byrja med teneste i Rentekammeret i København, fyrst som kopist 1801-1803 og deretter som fullmektig. I 1810 vart han utnemnd til fut i Lister fogderi, så vidt ein kan sjå busett i Farsund. I 1818 fekk han same embetet i Larvik, og allereie året etter konstituert amtmann i Larvik amt. Han vart utnemnd til amtmann i Stavanger 16. april 1825, men døydde allereie året etter. Han var ugift.   Les mer … Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum) Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977 i Oslo) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer …		Se også Bibliografi: Stavanger kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Stavanger kommune Stavanger kommune Avisklipp fra Stavangeren ingen underkategorier Egenesløkkene ingen underkategorier Eiganes og Våland bydel ingen underkategorier Finnøy ingen underkategorier Hetland Hundvåg bydel Underkategorisering - Hetland Hillevåg bydel ingen underkategorier Hinna bydel ingen underkategorier Hundvåg bydel Husabø (Stavanger) Madla ingen underkategorier Museum Stavanger ingen underkategorier Rennesøy ingen underkategorier Avisklipp fra Rogaland (avis) ingen underkategorier Storhaug bydel ingen underkategorier Tasta bydel ingen underkategorier   Andre artikler Aurikkelstien 10 (Stavanger) Aurikkelstien 9B (Stavanger) Blåklokkestien 1 (Stavanger) Blåklokkestien 9B (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 16 (Stavanger) Harriet Backers vei (Stavanger) Harriet Backers vei 9 (Stavanger) Håkon Jarls gate 24 (Stavanger) Rogalandsgata (Stavanger) Adolph Tidemands vei 10B (Stavanger) Adolph Tidemands vei 14 (Stavanger) Alperoseveien 11 (Stavanger) Alperoseveien 14 (Stavanger) Alperoseveien 7 (Stavanger) Berberisveien 17B (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 65 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 80 (Stavanger) Furenesgården (Stavanger gnr. 27/5) Gustav Vigelands vei 26 (Stavanger) Gustav Vigelands vei 45 (Stavanger) Gustav Vigelands vei 52 (Stavanger) Gustav Vigelands vei 72 (Stavanger) Gustav Vigelands vei 7 (Stavanger) Gustav Vigelands vei 92 (Stavanger) Harriet Backers vei 28 (Stavanger) Harriet Backers vei 30C (Stavanger) Jasminveien 2 (Stavanger) Kaprifolstubben 10 (Stavanger) Konvallstien 34 (Stavanger) Konvallstien 41 (Stavanger)