Jens Tvedt (fødd 1857 i Kvinnherad, død 1935) er ein av dei store heimstaddiktarene i norsk litteratur. Få har skildra bygde- og bondeliv på Vestlandet på same vis som han. «Han var en folkelivsskildrer av rang, ekte i sin kjensle og trøysom i sin fortellermåte. Ingen vil angre på å lese ham», skreiv Knut Hamsun om han. I tillegg var Jens Tvedt ein pioner innan det offentlege bibliotekvesenet, som sjefsbibliotekar ved Stavanger bibliotek i ei årrekkje. Jens Tvedt vart fødd i Omvikedalen i Kvinnherad, som son av fanejunker Johannes Tvedt (1817-1918) frå Tveito og Kristi Jensdotter Lund frå Øye på Snilstveitøy. Begge foreldra skal ha vore gode forteljarar, men samstundes rådde pietismen i heimen, som elles i heimbygda. På den andre sida abonnerte faren på fleire aviser og tidsskrift, som den første i bygda, og kjøpte dessutan bøker, og ettersom han ikkje dreiv gard slapp Jens Tvedt unna det daglege slitet i oppvoksteren. Les mer …
 Anathon Aall. Foto: Hentet fra Festskrift til Anathon Aall (1937) Anathon August Fredrik Aall (født 15. august 1867 i Nesseby, død 9. januar 1943 i Oslo) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved universitetet i Kristiania 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).
Anathon Aall ble født i Nesseby, der faren var sogneprest 1864-1875. Familien bodde senere i Naustdal i Sunnfjord og Øksnes i Vesterålen, der faren hadde presteembeter. Aall tok examen artium i Stavanger i 1886 og studerte deretter teologi i Kristiania, hvor han ble cand.theol. i 1892.
Aall underviste i et år ved Gjertsens skole i Kristiania etter embetseksamen. Mellom 1893 og 1897 oppholdt han seg i utlandet med stipend for å studere historisk religionsvitenskap. Han besøkte Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
I 1897 søkte Aall på et professorat i kirkehistorie ved universitetet, men ble vurdert som for radikal, og dermed uskikket. Han dro i stedet til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. I 1900 dro han til Berlin for å sette seg inn i eksperimentalpsykologi, en ny disiplin den gang. Aalls opphold i Tyskland (til Berlin og Halle) varte i åtte år. I 1903 kvalifiserte han seg som universitetslærer i Halle, og 1904-1908 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie.
Les mer …
Tamil Youth Organization Norway (TYO) er en organisasjon for norsk-tamilske ungdommer. TYO Norge er en avdeling av TYO International, som er etablert i 12 land. TYO ble etablert i 2003 av ungdommer og studenter bosatt i ulike deler av Norge. Annet hvert år holdes internasjonale seminarer i Norge, i regi av TYO International. TYOs arbeid er todelt. For det første retter organisasjonen sin virksomhet mot tamiler på Sri Lanka og særlig mot ungdomsgruppene der. For det andre jobber den for å utvikle lederegenskapene til norsk-tamilsk ungdom, slik at de kan bli gode bidragsytere til norske lokalsamfunn. Etter krigen, har det vært viktig for organisasjonen å snakke om tamilsk historie og borgerkrigen både for nordmenn og tamiler som vokser opp i Norge. Organisasjonen arbeider på nasjonalt plan for å fremme norsk-tamilsk ungdoms interesser og øke deres motivasjon for å ta høyere utdanning. Videre motiverer organisasjonen ungdom til å engasjere seg i fritids- og kulturaktiviteter på lokalplanet. Medlemmene jobber dessuten kontinuerlig for å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom innenfor tamilske miljøer. Les mer …
 David Lærum Hansen. Foto: Studentene fra 1902 (1927) (født 30. desember 1884 i Kristiania, død 19. september 1968) var lektor. I 1925 kom han til Stabekk kommunale høyere almenskole, som var grunnlagt to år tidligere. Seinere ble han arrestert under lærerstriden. David Lærum Hansen var blant dem som heller ikke ved løslatelsen ville sverge lojalitet til regimet og Norges Lærersamband, og fikk dermed sparken. I stedet begynte han å jobbe for E. G. Mortensens forlag og Norsk Korrespondanseskole. Resten av krigen arbeidet han her på et konversasjonsleksikon med kollega og medfange Josef Faaland. De ga ut NKS Oppslagsbok i 1946 og deretter konversasjonsleksikonet Fakta i to bind i 1947 og 1948. Disse var de første nye norske leksikon på en del år, og må således ha vært de første norske leksikon som inneholdt oppslagsord fra andre verdenskrig. Les mer …
Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter.
Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905).
Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948. Les mer …
 Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) er et tverrfaglig museum på Våland i Stavanger, med ansvar for dokumentasjon og presentasjon av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra Rogalands historie fra den første menneskelige aktiviteten til middelalderen. Museet holder til i Peder Klows gate 30A. Samlingene består av mer enn 12.000 museumsnummer. Museet har topografisk ordnet katalog over alle innleverte/innrapporterte funn samt tilvekstkatalog. Katalogen er tilgjengelig i museet etter nærmere avtale. Museet inneholder også en topografisk ordnet og UDK-basert fotosamling på ca. 215 000 bilder med motiver særlig fra Rogaland. I tillegg finnes et publikumsarkiv med opplysninger om funn og fornminner i Rogaland. Den faste utstillingen, «Museoteket», forteller om fylkets historie gjennom oldsaker. Det er også et arkiv som er åpent for publikum. Les mer … | 
.jpg)
