 Sandstad kirke, der Lars Aalmo var organist. Foto: Commons-brukeren Gams (2007) Lars Aalmo (født 12. juli 1898 i Åsskard, død 12. juni 1978) var lærer, organist, skytter og lokalpolitiker i Sandstad på Hitra.
Han var sønn av Gjertrud f. Rimstad og Ole Larsen Aalmo. Faren var lærer og kirkesanger og seinere ordfører i Sandstad. Da Lars var 12 år gammal, i 1910, bodde familien i Fillan kommune på Hitra. Lars Aalmo tok eksamen ved Nordmøre amtsskole i 1914 og gikk ut fra Engebøs Elektoniske Elementærskole i Holmedal i 1917. Han tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1921.
Som nyutdanna begynte han 1. juli 1921 som lærer i Akset og Utset skolekretser i Sandstad. I åra 1921-22 var han lærer ved fortsettelsesskolen i Strand i samme kommune (som i 1964 ble en del av Hitra kommune). Fra 1921 var Lars Aalmo også organist i Sandstad kirke. Les mer …
 Hans Romundset med fela si i 1982. Foto: Faksimile fra Tidens krav ( Kristiansund), lørdag 17. juli 1982 ( 1904- 1992) var ein skreddar og spelemann frå garden Romundset («Hansgarden») på Skarsøya i Aure kommune på Nordmøre. Han var son av gardbrukar Hans Knutsen Romundset (f. 1873) og Elen Olsdatter (f. 1876)Hans byrja med felespel då han var i 10-14 års alderen. Ein viktig læremeister i denne tida var den eldre broren, Ola. Men for det meste var Hans sjølvlærd i felespeling. Hans og Ola spela mykje i lag, både privat og offentleg. Ofte var også systra Oline med på gitar. Hans fekk si eiga fele då han var 14-15 år gamal. Denne fela brukte han omtrent heile livet igjennom. Hans var særs aktiv som spelemann i 1930-åra og fram til han gifta seg med Ingrid Johansen frå Vesterålen i 1943. Då Hans var 23-24 år byrja han som skreddarlærling hjå Halvard Husby i Foldfjorden. Les mer …
Freiøya historielag på Frei (Freiøya) i Kristiansund kommune ble grunnlagt 12. mars 1980. Laget formål er «å vekke interessen og skape forståelse for Freiøyas historie. Det skal arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og ta vare på kulturminner av alle slag på øya.»
Pr. 2019 har historielaget 145 medlemmer. Medlemstallet har de siste åra vært stigende. Les mer …
 Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid.
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.
Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Les mer …
Nordheim (utt. ["nɷ:ɾˌhɛ.m] el. ["nɷ:ˌɾɛ.m]), eldre namn Nautan (utt. ["nʌ:taɲ.] ( nominativ/akkusativ) / ["nʌ:tɔ.] ( dativ)), er ein matrikkelgard og tidlegare butikk, post- og skulestad på nordaustsida av Stabblandet i Tustna sokn av Aure kommune på Nordmøre. Det nylaga namnet Nordheim dukkar opp første gongen i tinglyste erklæringar frå 1879– 1880 om at eigarane vil ta i bruk dette namnet. Topografisk er den sørlege enden av garden avgrensa av Sagvikvatnet i aust og ein lang og bratt men relativt låg åsrygg i vest. Nordenden av garden er avgrensa mot matrikkelgarden Haltvika rett nordom Haltvikåsen og vidare av Imarsundet i aust og av sundet som no blir kalla Nordheimsundet (før: Nautsundet i nord. I nordvest går matrikkelgardsgrensa i retning nordvest frå knausen Nauthatten til neset i austkanten av Haltvika rett sørom Stormolta. Hovudbusettinga har vore nærme Nordheimsundet i nyare tid, og inntil seint på 1900-talet var det både butikk og postkontor der. Les mer …
| 
