Forside:Bydel Grünerløkka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Grünerløkka
Oversiktskart over bydel Grünerløkka i Oslo.

Bydel Grünerløkka er en bydel i Oslo og har fått navnet sitt etter strøket Grünerløkka som ligger ved Akerselva, lengst vest i bydelen. Bydelen grenser i sør mot Oslo sentrum og Bydel Gamle Oslo, i øst mot Bydel Bjerke, i nord mot Bydel Sagene og i vest mot Bydel St. Hanshaugen. Bydelsadministrasjonen og Enhet for mangfold og integrering (EMI) har tilhold i Markveien 57.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Thorvald Meyer
(1898)

Thorvald Meyer (1818–1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer (1781–1856) og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget Christiania magistrat ham borgerskap.

Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte. Hun var datter av Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Christianias første ordfører. Thorvald ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning, og arvet senere også farens firma. Thorvald Meyers svoger var bankier, lokalpolitiker og friluftsmann Thomas Heftye. Svigersønnene var hoffsjef, oberst og eier av Ullern-gårdene Herman Severin Løvenskiold (1838–1910), godseier på Bogstad gård, industrialist og lokalpolitiker Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914), forretningsmannen Axel Heiberg (1848-1932) og jurist og høyrepolitiker Christian Schweigaard (1838-1899).   Les mer …

Alf Ottar Gladtvet (født 1. september 1890, død 9. juni 1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge.   Les mer …

Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.
Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater. Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.   Les mer …

Christian Holtermann Knudsen.
Foto: Ukjent
Christian Holtermann Knudsen (født 15. juli 1845 i Bergen, død 21. april 1929) var typograf, redaktør og politiker. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i Brugata nr. 17 i Kristiania fra 1884. Han gikk aktivt inn i fagbevegelsen for trykkeriarbeiderne i 1872, og grunnla både forløperen til LO i 1882, forløperen til Arbeiderbladet i 1884, videre Den socialdemokratiske Forening i 1885, og Det forenede norske Arbeiderparti i 1887. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i Oslo Arbeidersamfunn, denne foreningen meldte overgang fra Venstre til Det norske Arbeiderparti i 1893. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet.   Les mer …

Bondehandelsgården Brugata 3a i Oslo ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.   Les mer …

Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2024 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.   Les mer …


 
 
Kategorier for Bydel Grünerløkka
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest