Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Harstad»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune (nordsamisk Hársttáid suohkan) i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på nordøst sida av Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Ragnhild Kaarbø.

Ragnhild Kaarbø (født 26. desember 1889, død 20. august 1949) var kunstmaler, født og oppvokst i Harstad, datter av Anna Elisabeth Kaarbø og Rikard Kaarbø. Hun var bare 11 år da faren døde. Hjemme på Kaarbøgården fikk hun sitt eget atelier i stabburet, og etter middelskole reiste hun til Celle i Tyskland og gikk på internatskole der. Impulsene derfra bidro til hennes yrkesvalg.

I 1909 dro hun til Kristiania for å studere ved Kunst- og håndverksskolen. Der var hun elev av Harriet Backer og Henrik Sørensen, som begge var påvirket av nye retninger innen fransk kunst. Etter ett år hos Backer reiste hun til Paris og ble elev hos ekspresjonisten Kees van Dongen. Hun behersket tysk og engelsk og tok også timer i fransk hos en katolsk prest i Harstad før hun reiste til Paris.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.
Foto: Gunnar Reppen 2007.

Røkenes Gård kan skrive sin historie så langt tilbake som til folkevandringstida (år 400-600). Gården var i brukt i vikingtida og middelalderen og skal ha vært odelsgård i år 1300. Hovedbygningen, er i trønderstil fra 1750, stabburet noe eldre. Begge bygningene er fredet. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke. Driftsbygningen ble reist i 1899.

  Les mer …

Fossums "fabrikk" i Strandgata 3b
(1980.)
Harstad Uldvarefabriks bygning, (også kalt Spinneriet eller Norull-gården), sto i Storgata 10-12 vis-à-vis Harstad Tidende før den i 1983 måtte vike for parkanlegget der.
Foto: Gunnar Eliassen
(1963)
Harstad Uldvarefabrik ble opprettet i 1880-årene av farver John Fossum. Til å begynne med drev Fossum bare med farging av tekstiler, men gikk senere over til «spinneri». Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til Helga Lind-gården og Graadahl-gården. Bygningen sto til det brant ned 2. august 1992. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til I.S. Aune og Hans Norgaard som utvidet produksjonen til å omfatte veveri og andre tjenester. Hvor lenge de drev fabrikken vet vi ikke. I 1912 finner vi imidlertid en annonse som forteller at da var det Hans Næsgaard som hadde overtatt.   Les mer …

Vegbestyrer Marius Holst.

Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 13. mai 1924 i dagens Arendal kommune) var vegbestyrer for Troms og Finnmark, senere i en årrekke amtsingeniør for Aust-Agder.

Familie

Marius Holst var sønn av sogneprest Jens Andreas Holst. Han ble gift i 1901 med Ragna Siwers.

Liv og virke

Dødsannonse i Agderposten 13. mai 1924.

Holst tok examen artium i 1869. I 1874 ble han uteksaminert fra Chalmersska slöjdskolan i Gøteborg (i dag Chalmers tekniska högskola). Samme år begynte han sin lange karriere i vegvesenet. Han fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.

Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.   Les mer …

Amalie og Willads Bothner.
Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.)
Willads Bothner (født 27. november 1872 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler