 Fra en salgskampanje etter at NNS i 1959 tok i bruk Gilde som varemerke. gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i 1938 og var i virksomhet til 2005. Les mer …
 Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund - stiftet i 1910. ble stiftet under navnet Harstad Kooperative Kvindeforening den 11. desember 1924 i godtemplarlokalet. Her møtte 14 kvinner og fire menn som valgte Magda Hofsø til sin første formann. Da foreningen høsten 1925 ble registrert som medlem i Harstad kooperative Forening, fikk den medlemsnummer 356. Da Harstad Samvirkelag ble stiftet under navnet Harstad kooperative Forening på Hans Egedes fødselsdag 31. januar 1921, var det av en forsamling som var praktisk talt fri for kvinnelig deltagelse. Ett unntak kan likevel nevnes; Sofie Schei, mangeårig styremedlem og kasserer i Harstad Arbeidersamfund. Hun ble harstadkooperativets andre revisor. Forbrukerkooperasjonen var tidlig oppmerksom på kvinnenes rolle som hjemmenes økonomer. Derfor var det viktig å vinne kvinnene for saken. Les mer …
 Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987. Foto: Kurt Haugli. Harstad brannvesen kan føre sin historie tilbake til 1893, da Harstad fikk status som bygningskommune og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av Trondenes herredsstyre. Det første brannkorpset, Brannvernet Harstadsjøen, besto av frivillige mannskaper. Da Underoffisersskolen kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.
Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere Hotell Viking ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til Elias Hoel og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904. Les mer …
 Albert Martin Espejord, forretningsfører og redaktør i Harstad Tidende og «nessekonge» på Dyrøy. (født 4. mai 1870 i Dyrøy kommune, død 28. april 1920) i Dyrøy) var forretningsfører og redaktør i Harstad Tidende og senere handelsmann i Dyrøy. I 1901 forlot Espejord Harstad og leide det gamle handelsstedet Kastneshamn i Dyrøy av Nils Krogstad. Her drev han forretningen til han høsten 1909 kjøpte handelsstedet Langhamn i Dyrøy av Th. Sverdrup. Året etter bygde han både dampskipskai og ny forretningsgård for egen handelsvirksomhet, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Langhamn. Les mer …
 Leif Arne Heløe, ordfører, statsråd, professor og fylkesmann. Leif Arne Heløe (født 8. august 1932 i Harstad) er utdannet tannlege. Han har blant annet vært ordfører, statsråd, professor, fylkesmann, forsker og skribent. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Festspillene i Nord-Norge, og ble i 1984 tildelt Harstad bys fortjenstmedalje. I september 2014 ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fremragende samfunnsgavnlig virke.
Heløe var medlem av Harstad kommunestyre og formannskap i tiden 1964 til 1971, var formann i Troms Høyre fra 1966 til 1968 og ordfører i Harstad fra 1968 til 1969. I perioden 1965- 1972 var han første varamann for Troms Høyre på Stortinget. I Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1986 var han sosialminister, og i 1990 ble han utnevnt til Fylkesmann i Troms. Les mer … | 
