Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Harstad)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen Troms og Finnmark fylke.Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf
Ungdomslaget Fremtidshaab ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt - som fra januar 2020 ble til Troms og Finnmark fylke. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888. Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab».   Les mer …

Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre.
Foto: Mittet
Rikard Kaarbøs gate er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.) Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata».   Les mer …

Hans Egede.
Hans Poulsen Egede (født 31. januar 1686 i Harstad, død 5. november 1758 på Falster i Danmark) går gjerne under hedersbetegnelsen Grønlands apostel.

Han var sønn av Kirsten Jensdatter Hind og sorenskriver Povel Hansen Egede, prestesønn fra Danmark som hadde flyttet til Harstad-gården. Egede fikk sin første opplæring hjemme av sin onkel Peder Hind, kapellan på Sandsøy i Trondenes sogn. Senere kom han til presten Niels Schielderup i Hamarøy, som ga gutten innføring i gresk, hebraisk, latin og teologi. Eksamen tok han ved Universitetet i København i 1705.

Kapellan i Lofoten

Hans første kall var som residerende kapellan i Torsken på Senja. Senere overtok han kallet i Vågan i Lofoten i 1708 og ble der til 1718. Egede forteller selv at tanken om å reise som misjonær til Grønland første gang slo ned i ham etter han var kommet til Vågan. Han visste at før svartedauen var der 280 norrøne gårder på Grønland og 16 kirker. Hvorfor ikke reise som misjonær til den gamle norske kolonien på Grønland?

Men det tok ikke lang tid før problemene tårnet seg opp for den nye Vågan-presten. Han nektet å gifte seg med enken etter sin forgjenger, slik sedvanen var. Og han kom på kant med sin overordnede, sognepresten i Lødingen.   Les mer …

Helga Lind Alstad.

Helga Augusta Lind Alstad (født 23. februar 1876 i Harstad, død 4. desember 1949) var en betydelig forretningskvinne i Harstad. Hun ble i 1906 gift med fanejunker Hans Andreas Alstad, født 4. september 1873 i Bodin, død 11. desember 1940.

Helga Lind var av gammel Harstad-slekt, født og oppvokst i Indre Fjordgate, (Lind-fjæra). Hun var datter av jekteskipper Andreas Gerhard Pedersen Lind.(1843-1920) og Hansina (1841-1904), født på Høgforsen. De flyttet farshuset hans fra Harstadhamn til Seljestad (Lind-fjæra) i 1867. (Huset står der ennå.) De fikk fem døtre og en sønn. Andreas Lind har fått en gate som går forbi huset oppkalt etter seg.

Helga Lind var som 24-åring «butikkjomfru» hos Knut M. Saue, etter at hun en tid hadde vært ansatt i en forretning i Hammerfest og senere hos Ole Mittet, Harstad. Da Saue avviklet butikkdelen av forretningen i 1903, overtok Helga Lind forretningen med varebeholdning og fortsatte å drive i Saues lokaler.   Les mer …

Johan A. Iversen, redaktør i Harstad Tidende i nesten 40 år.
Foto: Harstad Tidende.
Johan Angell Iversen (født 23. mars 1921, død 20. februar 2013) var redaktør i Harstad Tidende i 39 år og gjennom hele sitt yrkesaktive liv knyttet til avisen. Han var avisselger, visergutt, journalist, forretningsfører, styremedlem og til sist fast redaktør. Han overtok som bladets forretningsfører (disponent) da Nils J. Hunstad ble arrestert for motstandsarbeid mot de tyske okkupantene i 1942. Iversen var samtidig journalist og innimellom midlertidig redaktør til han fikk redaktørjobben fast i april 1951. Den stillingen beholdt han til han 31. desember 1990 gikk av med pensjon og overlot redaktørjobben til Odd Rikard Olsen. Som redaktør var han også en tid medlem i avisstyret. Han ble også Harstad Tidendes representant i redaksjonen av Fellesavisen som kom ut fra og med 9. mai 1945 til og med 28. juli 1945, som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre aviser, Harstad Tidende, Folkeviljen og Haalogaland.   Les mer …

Erling Hall-Hofsø.
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kilhus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Melvik
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Norull
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Rogla
ingen underkategorier
Sama
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tofta
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler