 Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen. (1970) , gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869). Les mer …
 Arkitekt Kirsten Sand. Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919. (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved NTH. Før andre verdenskrig drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som Husbankens distriktsarkitekt i Troms. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund. Les mer …
 Forbrukerlaget i Tromsø sitt hovedutsalg, slik det tok seg ut til begynnelsen av 1950-tallet. ble så å si bygd på ruinene av Tromsø Forbrukerlag. Stiftelsesmøtet ble avviklet søndag den 24. oktober 1926 i Folkets Hus’ store sal. Dette er i røynda det som seinere ble til Tromsø Samvirkelag, det vil si at de gode kooperatører i Tromsø ikke per se ville overta konkursboet etter det opprinnelige Forbrukerlaget som kom i drift fra 1923 - og gikk konkurs i oktober 1926. Likevel altså - laget fikk samme navn, tok tilbake samme butikklokale og kjøpte sogar den gamle vekta som kanskje var den egentlige grunnen til konkursen. I «styre og stell» finner vi at mange av de som hadde stått i bresjen for Forbrukerlaget også var de som dro lasset denne gang. Les mer …
 Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker. Les mer …
 Kjøpmann Peter Hanssen, maleri av J.H.F. Berg, 1842 (Ytreberg:Tromsø bys historie) var på store deler av 1800-tallet et av de største og viktigste handelshusene i Tromsø. Firmaet hadde usedvanlig dyktige ledere som engasjerte seg i byens vekst og utvikling i mange sammenhenger. Dessverre var det få arvinger i familien, og da svigersønnen John Giæver døde i 1897, sto ingen klar til å føre driften videre. I årene etter 1814 fikk Tromsø et kraftig oppsving i handelen med utlandet. Med sine kontakter til Europa drev Hanssen en blomstrende virksomhet med import og eksport. Vin, brennevin og andre varer fra hansabyene ble byttet mot tran og fiskevarer. Fra England importerte han salt. Som eksportører var Tromsø-kjøpmennene ennå forsiktige, mye gikk via Bergen og Trondheim, men utover 1820-tallet gikk stadig mer direkte. I 1826 sendte Poul Hanssen i alt 903 tønner tran og 3244 våg tørrfisk med 4 skuter til Bremen og Amsterdam. Da amtmann P.G. Blom besøkte byen i 1827, ble han overrasket over å finne 19 fartøyer på havna, «derav 2 engelske brigger, 2 store bremerhukkerter, 4 mindre tyske fartøyer og 9 russiske lodjer, foruten innenlandske jekter og tendringer, der gav stedet et liv som man ofte forgjeves søker i de langt større sønnenfjeldske steder». Les mer …
 Svaneapoteket åpna i Sjøgata 8 i 1889, og holdt til der til gården ble revet tidlig på 1960-tallet. Foto: H.A. Brandt (ca. 1960)  I 2018 holder det gamle Svaneapoteket til tvers over gaten, i Austad-bygget, Fredrik Langes gate 9. Nå under navnet Vitus apotek. Bygget ble reist etter den store bybrannen i 1948. Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014. var Tromsøs andre apotek, og ble oppretta ved Kgl. Resolusjon av 22. des. 1888. Etter at Tromsø fikk sitt første apotek, Apoteket Renen, i 1825, skulle det gå mange år før det neste kom. Svaneapoteket ble ikke åpna før i 1889, og det hadde en trang fødsel. Medicinaldirektøren i Christiania ba i november 1887 om en uttalelse fra byens Magistrat, formannskap og leger. Et par leger ved sykehuset var for, mens Stiftsamtmanden delte mening med mange: «Stiftsamtmanden udtalte at han ikke alene var enig med Formandskapet, men han sluttet seg også til Distriktslægen og Magistraten i bestemt at fraraade opprettelse av et nytt Apothek.» Medicinaldirektøren hadde imidlertid sine egne motiver: « … han finner stærk grund for administrasjonen til i alfald at drage Omsorg for at ikke disse Næringer ytterligere monopoliseres ved at man udelukker en for Staten med lemplighed etablert Konkurrence der gjennom tidernes Næring øges til at være fuldkommen tilstrekkelig for flere.» Les mer … | 
