Martin Stokken (født 6. januar 1923 på småbruket Snegeldal i Snillfjord, død 27. mars 1984 i Trondheim) var skiløper og friidrettsutøver. Han representerte vesentlig bydelsklubben Selsbakk IF i Trondheim og deltok i to sommer-OL (London i 1948 og i Helsingfors i 1952) og to vinter-OL (i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956) og ble tildelt Egebergs ærespris i 1949 og Holmenkollmedaljen i 1954.
I tiden fram til 1950 så Stokken på skisporten mest som en trening til friidretten, men deretter ble fikk han stadig større fokus på langrenn. Han vant fem Norgesmesterskap i langrenn, deltok i to vinter-OL og to verdensmesterskap. Han fikk stafettsølv under vinter-OL i Oslo i 1952. Hans største prestasjon regnes seieren på 5-mila i Holmenkollen i 1954.
Han var etter sin aktive karriere trener i både langrenn og skiskyting. Les mer …
Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.
Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.
Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich. Les mer …
Knudtzonsalen Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs
Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. Les mer …
Kristine Bonnevie ca. 1910.
Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondheim, død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Agnes Mathilde Wergeland, Elizabeth "Betsy" Stephansen, og Emily Arnesen tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen Clara Holst disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).
Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):
Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.
|
|
Les mer …
|