 Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp. , eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flå kommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen.I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt. Les mer …
Westad Armaturfabrik ble offisielt startet i 1895 av ingeniør Daniel Westad som siden 1882 hadde vært bestyrer ved Embretsfos Fabrikker. Initiativet til bedriften ble tatt allerede i 1893 da han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i Modum kommune. Der bygde han fabrikkbygninger og innredet et lite metallstøperi med smelteovner, smie, modellsnekkeri og et godt utrustet verksted. For å skaffe drivkraft til fabrikken ble en liten turbin på ti hestekrefter anlagt ved bekken. Bedriftens formål var å produsere «armatur», med andre ord ventiler som brukes til å kontrollere og regulere strømning i rørledninger. Fabrikken var blitt anlagt med tanke på å forsyne treforedlingsindustrien med spesialprodukter. Senere har både skipsbyggingsindustrien og plattform/oljeindustrien vært blant bedriftens største kunder. Les mer …
 Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923. er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Les mer …
 Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878. lå ved Geithusfoss i Drammenselva, Geithus i Modum. Den ble startet i 1873 av Harald Lyche, Erland Kjøsterud og deres kompanjong Jørgen Meinich. Bedriften ble igangsatt under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker, og den produserte sitt første papirark 20. desember 1876 og var i regulær drift i 1878. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i 1879 utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i 1911 som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under første verdenskrig fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til Union Co. i 1915. Union Co. forble eiere av bedriften helt fram til 1998, da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. I 2006 ble derfor bedriften nedlagt for godt. Les mer …
 Tømmerfløting på Simoa. Fløterne er Kristian S. Warhuus, Hans Linnerud, August Warhuus. Foto: Ukjent. Bildet må være tatt på 1920-tallet. er ei elv i Buskerud som renner gjennom kommunene Sigdal og Modum. Elva har hett Sigm(á), som trolig betyr «elva som siger». Første ledd er trolig av «síga» (sige, gli). Siste ledd er «á» (dvs. å, elv).
Elva starter i Flå kommune, noen kilometer nord for Haglebuvatna og heter først Haglebuelva for deretter å skifte navn til Eggedøla fram til Solevann. Den skifter navn til Simoa ved utløpet av dette og renner ut i Soneren. Fra Sonerns utløp ved Prestfoss følger den et sørøstlig løp til den renner ut i Drammenselva ved Åmot, noen kilometer sørøst for Blaafarveverket. Les mer …
 Haugfossen i Simoa, Modum Foto: Sindre Skrede (13. juli 2005) ligger i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme. Les mer … | 
