 Gunnar Utsond i 1913 Foto: Fotograf: L. Szacinski (firmaet) / Oslo Museum Gunnar Utsond (fødd på Nordgarden i Lundevallgrendi, Kviteseid 31. august 1864, død på Neset i Sundkilen i Kviteseid 27. januar 1950) var ein bilethoggar frå Kviteseid i Telemark.
Foreldra til Gunnar Utsond var byggmeister og gardbrukar Olaus Svenkesen (1829–1899) og Hæge Nordbø (1836–1874). Han vart gift med Gunhild Øyan (født 17.3.1885, død 23.3.1972) 8. september 1903 i Kviteseid. Ho var dotter av Kjetil Øyan (1848–1905) og Kari Blikom (1845–1930).
Utsond vokste opp i Kviteseid og byrja tidleg med treskjering. Då han var 17 år reiste han til Kristiania, der han kom inn på Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun. Samstundes utdanna han seg til tannlege og praktiserte ei kort tid i Larvik og Kviteseid. 1889 bestemte han seg for å satse på kunsten og reiste til København, der han vart elev av Stephan Sinding. Les mer …
 Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Norgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand (født 14. oktober 1776 på Gjersund i Morgedal, død 27. november 1864 i Dalen) ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». Familen kommer fra Huvestad i Kviteseid, Telemark.
.Norgaard kom i ung alder til Jacob Aall på Nes jernverk, der han bygde en masovn.
Jacob Aall bekostet Norgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror Niels Aall (1769-1854) på Ulefos. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på Ulefoss fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av Ulefoss sagbruk (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810. Samme år som han kom til Ulefoss ble han gift med Lovise Dorthea Smidt (1778–1861).
Telemark Museum «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Les mer …
Kviteseid historielag held til i Kviteseid kommune i Telemark. Det blei stifta ved eit konstituerande møte 10. oktober 1985 etter initiativ frå Arne Nordskog. Han og eit arbeidsutval gjorde det førebuande arbeidet, slik at det alt i dette møtet blei det vedteke lovar og arbeidsoppgåver for laget. Det blei óg valt styre der Olav Ibrekk blei den første leiaren. Han fekk med seg initiativtakaren, Arne Nordskog, Torleiv Lid, Anne Roholdt og Torvild Dalen. Les mer …
 Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark. , eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark og døde i november 1800.
Han levde deler av livet sitt på Seljordsheii i Seljord og i Kviteseid. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også «Saudalsknåo», en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, en «Klypelyftstein», som han løftet i «klypa», det vil si neven.
Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:
| Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
|
|
| Jørund Telnes (1845–1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket. Les mer …
 Reklamekort for avisa fra 1980-tallet, tegnet av John Skarprud. Vest-Telemark Blad er ei avis som blir gitt ut i Kviteseid i Telemark. Den dekker kommunene Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje, og blir skrevet på nynorsk. Avisa kom ut tre dager i uka; tirsdag, torsdag og lørdag fram til november 2016. 1. november kom den første fredagsavisa.
Vest-Telemark Blad er partipolitisk uavhengig. Likevel mener noen å huske at VTB ble kallt Pravda på 70-tallet, andre husker at VTB i enkelte sammenheng og miljøer (først og fremst de høyre-orienterte) fikk tilnavnet Vesle-Pravda.
Tidligere redaktør, Knut Espelid sier: «Ein viktig grunn til oppnamnnet var nok at korkje folk flest eller lokalpolitikarane i regionen var vane med å ha ei kritisk presse så nær seg. Det som kom fram i avisene t.d. frå politisk behandling før VTB kom, var reint refererande - avisene hadde gjerne ein «referent» i kommunestyremøtet (t.d. H.J. Sandsdalen i mange år i Seljord.)» Les mer … | 
