Føyka sett fra lufta. Foto: Karl Braanaas (2008)
Asker Stadion, «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951. Les mer …
Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.
Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet. Les mer …
Drengsrud skole sett fra nedre skolegård Foto: Jon Christofersen Drengsrud skole, Gamle Drammensvei 318, Asker. Navn etter gården Drengsrud, der den første skolebygningen lå. Barneskole 1–7, SFO, 16 klasser med ca. 350 elever, 49 ansatte, derav 27 lærere.
Skolen ble vedtatt bygd i 1859. Hans Drengsrud ga fire mål tomt gratis i bakken mot nabogården Ånnerud – i dag på sørsiden av Drammensveien. Skolen ble liggende like ved en kalkovn, noe som ble regnet som et faremoment. Skolen ble bygd parallelt med Solberg skole i sveitserstil etter samme tegninger, 12 – 9 – 3 ¾ alen. Den ble tatt i bruk 26. okt. 1864 med tre avdelinger: 32 elever i øverste avdeling, 35 i mellomste og 25 i nederste. I øverste avdeling var skoftprosenten 1864/65 hele 74. Vesentlig årsak var «Mangler Klæder» og «Mangler Sko». Til å begynne med var det bare mannlige lærere. Drengsrud skole fikk ikke lærerinne før i 1887. Les mer …
Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard. Les mer …
|