| Om Gudbrandsdalen
|
 Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830. Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen.
Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer …
 Gravsteinen til Ole E. og Ingeborg Nørstebø, Lesjaskog kyrkjegard. Foto: Jan Harald Eide (ca. 2005) (født 10. februar 1856, død 11. november 1935) var lærer, gardbruker og lokalpolitiker på Lesja. Etternavnet hadde han fra garden der han vokste opp, Nistugu Tjuk eller Posthuset, et bruk under Nørstebø i Kjøremsgrende. [1] Ole E. Nørstebø kjøpte sjøl bruket Lund under Plassen på Lesjaskogen, som han dreiv ved siden av arbeidet som lærer. Ole E. Nørstebø var lærer i kretsene Bjølverud, Sletten og Verket fra 1881 til 1906. Les mer …
 Marit Sevaldsdt. Sperstad var ein av innskytarane i handelsforeininga frå 1896. Ho åtte fem aksjar. Aksjebrevet er oppbevart i Norddalsarkivet avd. Skjåk. var eit samvirkelag i Nordberg sokn i Skjåk kommune. Det var i verksemd i tidsrommet ca. 1893-1905. Laget skal ha vore starta på garden Vetløygarden (Lilleødegård) i 1893, men er fyrst oppført i handelsregisteret i 1895. Lovene for laget vart vedtekne av generalforsamlinga i februar 1895. Føremålet var «ved Handel med Kolonial-, Husholdnings- og Klædevarer at skaffe sine Medlemmer gode Varer til billigste Dagspriser og gjøre dem delagtige i det ved Handelen indvundne udbytte». Det var i forma eit aksjeselskap. Aksjane lydde på kr. 10,-. Men ingen kunne eige meir enn 20 aksjar, og kvar aksjeeigar hadde berre ei stemme, uavhengig av talet på aksjar. Retten til medlemskap var geografisk avgrensa til folk som budde i Nordberg sokn eller i hovudsoknet sørover til og med Forbergsgardane på solsida og til tverrelva Skjøla på baksida. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Gudbrandsdalen
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
