Forside:Kragerø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 29. apr. 2010 kl. 23:18 av Dena Utne (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Kragerø kommune
0815 Kragero komm.png
Kragerø kommune er en kommune i Telemark. Den har navn etter administrasjonssenteret Kragerø, hvor omkring halvparten av befolkningen er bosatt. Kragerø fikk byprivilegier i 1666. Dagens kommune består av den tidligere bykommunen Kragerø og herredene Skåtøy og Sannidal, som ble slått sammen med virkning fra 1. januar 1960. Kommunen grenser til Risør, Gjerstad, Drangedal og Bamble.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Barmen Sagbruk.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.

Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor.[1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane.   Les mer …

Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.

Johanne Louise Norberg, senere kjent som Louise Norberg, ble født på Fødselsstiftelsen i Kristiania 26. januar 1867 og døde i Løkebergveien 13, samme sted, 26. november 1932. Hun utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet i Kristiania.

Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Norges befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer …

Gunnar Aakhus
Foto: Norske skolefolk, 1952
Gunnar Aakhus (fødd 26. september 1885 i Bygland, død 9. januar 1970) var lærar og skulestyrar. Lengst verka han i Kragerø. Han var son av bonde Aanund G. Neset og Gro Danielsdotter. Aakhus gjekk jordbruksskulen og tok eksamen ved Notodden lærerskole. Seinare tok han fleire lærarkurs og gjekk ein vinter ved danske høgskular.   Les mer …

Borger With er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Borger With (født 6. november 1872 i Kragerø, død 7. november 1930 i Oslo) var jurist, bankmann og politiker (H) i Oslo.

Han vokste opp i Kragerø som sønn av kjøpmann Joachim Andreas With (1834—1910) og Elise Deonore Henriette f. Sørensen. With ble gift med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var for øvrig gift med Hans Jacob Ustvedt 1927–1947.

Borger With ble cand. jur. i 1896. Han var sorenskriver- og advokatfullmektig 1896—1900, før han ble sekretær i Realkredit-banken. Han var banksjef i Kristiania Folkebank fra 1906.

With var medlem av formannskapet i Kristiania/Oslo 1917—28, og var kommunens ordfører 1923—28. Han var dermed ordfører ved navneskiftet i 1925 og den eneste som har vært ordfører både i Kristiania og Oslo.   Les mer …

Bergs gamle hovedbygning er bygd ca 1803 i Louis-seize-stil. Bergs siste private eier, frk. Henriette Homan, testamenterte hele Berg til Kragerø kommune som museum og friområde. Mye av inventaret fra frk Homans tid er utstilt i den gamle hovedbygningen, og er et eksempel på en sommerreresidens eller lystgård fra 1800-og tidlig 1900-tallet.   Les mer …

Anton Kristensen Ødegaard
Anton Kristensen Ødegaard (1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet. A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kragerø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler