Forside:Modum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Om Modum kommune Haugfossen i Simoa, Modum Foto: Sindre Skrede (13. juli 2005) Modum kommune ligger i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Omslaget til Finnemarka II. Finnemarka II er ei lokalhistorisk bok utgitt i 2001 som omhandler det store skogsområdet mellom Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Området ligger i de nåværende (pr. 2020) kommunene Drammen, Øvre Eiker, Modum og Lier, og har fått navn etter innvandringa dit fra Finland på 1600-tallet. Boka består av 70 større og rundt 30 mindre artikler.   Les mer … Westad Armaturfabrik ble offisielt startet i 1895 av ingeniør Daniel Westad som siden 1882 hadde vært bestyrer ved Embretsfos Fabrikker. Initiativet til bedriften ble tatt allerede i 1893 da han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i Modum kommune. Der bygde han fabrikkbygninger og innredet et lite metallstøperi med smelteovner, smie, modellsnekkeri og et godt utrustet verksted. For å skaffe drivkraft til fabrikken ble en liten turbin på ti hestekrefter anlagt ved bekken. Bedriftens formål var å produsere «armatur», med andre ord ventiler som brukes til å kontrollere og regulere strømning i rørledninger. Fabrikken var blitt anlagt med tanke på å forsyne treforedlingsindustrien med spesialprodukter. Senere har både skipsbyggingsindustrien og plattform/oljeindustrien vært blant bedriftens største kunder.   Les mer … Heggen kirke var hovedkirke i prestegjeldet. Foto: Dag Bertelsen (2001) Modum prestegjeld var et prestegjeld i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme. Prestegjeldet hadde før 1. januar 2002 tre sogn, Heggen, Nykirke og Snarum, men disse ble slått sammen til Modum sogn. Betegnelsen prestegjeld er nå ikke lenger i bruk, og Modum sogn sorterer direkte under Eiker prosti gjennom Modum kirkelige fellesråd. I henhold til et dokument over «Norges civile, geistlige og judicielle inddeling» utgitt av Statistisk sentralbyrå 1917 var Modum prestegjeld den gangen i Drammen prosti og besto av Heggen sogn med Heggen kirke og kapellene Vestre Spone, Vikersund, Åmot, Gulsrud og Rud, Nykirke sogn hadde Nykirke kirke og Snarum sogn hadde Snarum kirke. Få år senere tilhørte trolig Åmot kapell/Åmot øst til Nykirke sokn. Åmot kapell (fra 1906) ble satt fyr på i 1994 og påført så store skader at kapellet ble revet. På samme sted ble Åmot kirke reist. Denne ble innviet 16. mai 1996.   Les mer … Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland. Foto: Ukjent Katfos Fabrikker var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved Kattfoss i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Bedriften ble etablert i 1898 som Katfos Cellulosefabrik og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av 1890-årene og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til Follum Fabrikker i 1970, og papirproduksjonen ble avviklet i 1983.   Les mer … Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923. Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri.   Les mer … Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878. Drammenselvens Papirfabrikker lå ved Geithusfoss i Drammenselva, Geithus i Modum. Den ble startet i 1873 av Harald Lyche, Erland Kjøsterud og deres kompanjong Jørgen Meinich. Bedriften ble igangsatt under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker, og den produserte sitt første papirark 20. desember 1876 og var i regulær drift i 1878. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i 1879 utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i 1911 som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under første verdenskrig fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til Union Co. i 1915. Union Co. forble eiere av bedriften helt fram til 1998, da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. I 2006 ble derfor bedriften nedlagt for godt.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Modum kommune Bibliografi: Modum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Modum kommune Modum kommune Bingen (Buskerud) ingen underkategorier Blaafarveværket ingen underkategorier Drammenselva ingen underkategorier Hallingdalsvassdraget ingen underkategorier Tyrifjorden ingen underkategorier   Andre artikler Borge (Øvre Eiker) Grølla Larseløkken (Øvre Eiker, 177/29) Finstadløkken (Øvre Eiker, 177/36) Nedre Haugstykket med Setervollene (Øvre Eiker, 180/48) Løvåsstykket (Øvre Eiker, 180/43) Søndre Holte (Øvre Eiker) Kinnesløpet (Øvre Eiker, 180/34) Tomtene (Øvre Eiker, 181/17) Hyttebråten (Øvre Eiker, 179/6) Søndre Slotterud (Øvre Eiker, 176/13) Hafellåsen (Øvre Eiker, 176/22) Li (Øvre Eiker, 173/5) Mellom Holte (Øvre Eiker, 171/1) Solli (Øvre Eiker, 178/2) Drammenselva Kattfoss Modum kommune Randsfjordbanen Krøderbanen Garder i Modum kommune Torleiv Kronen Harald Holth Anker Berntsen Sigdal museum – Folkemusikksenteret i Buskerud Glomsrudvollen (Modum) Sangen om Finnemarka Eintangen (Modum) Korsbøen (Modum gnr. 146) Bjertnes (Modum)