<onlyinclude> Så snart nyheten om Gunnar Sønstebys død var kjent kom det mange folk til statuen på Solli plass med blomster og lys. Bildet er tatt 11.mai 2012, dagen etter Sønstebys bortgang. Foto: Siri Iversen NEG 173 Blomsteralter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Blomsteralter. Utsendarar var Hege Westgaard i samband med hovudfagsoppgåva hennar i folkloristikk ved Universitetet i Bergen
Introduksjonen til spørjelista
Gjennom aviser og fjernsyn har man i løpet av de siste årene sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulykker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted. Mellom blomstene og lysene hender det også at folk legger ned små lapper eller brev. Ofte kalles slike markeringer blomsteralter.
Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken er anledninger da mennesker har gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på denne måten. Men også små stille lys langs riksveiene har i de siste årene markert minner om en tragisk ulykke.
I denne spørrelisten ber vi deg svare på noen spørsmål som angår denne skikken. Men ikke minst ønsker vi at du skriver litt om hvilke tanker du gjør deg omkring denne måten å markere dødsfall på.
Snakk gjerne med andre som har opplevet dramatiske dødsfall, og selv har tatt del i de skikkene vi spør etter. Men vær i så fall nøye med å skrive ned alder, kjønn, yrke og bosted til den du refererer til.
NEG sender ut denne spørrelisten i samarbeid med en hovedfagstudent i folkloristikk ved Universitetet i Bergen, Hege Westgaard.
Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!
|
|
Brukt i publikasjonar
- Westgaard, Hege «som eit spor». Spontanalteret som moderne sorguttrykk i et kulturanalytisk perspektiv. Hovedoppgave i folkloristikk, Universitetet i Bergen. 1998.
Sjå også
Eksterne lenker
Det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg. Foto: Ida Tolgensbakk/Liv Bjørnhaug Johansen (2010) Deichman er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling i Bjørvika, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785.
Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette. Les mer …
Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970. Foto: Bodil Randers Heen.
Arne Randers Heen (født 4. april 1905 i Kristiania, død 7. februar 1991 i Rauma) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og patentfører for Den norske Turistforening. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i Isfjorden (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra Danmark (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner. Les mer …
Kavitha Laxmi (ukjent fødselsår) er danser og koreograf, forfatter og redaktør, bosatt i Oslo.Kavitha har utgitt fire diktsamlinger og en novellesamling. Hovedtemaer i diktene hennes er livskamp, feminisme og kjærlighet. Flere av dem er publisert i magasiner og på nettsteder. Hun har også gitt ut en diktsamling på norsk, “Lotus i snømasser”. I 2009 fikk hun “Årets dikter”-pris for diktsamlingen “Min Edens hage”, en pris som deles ut av Thiruppore Tamil Sangams i Sør-India. Hun har også jobbet med oversettelsen av Henrik Ibsens Peer Gynt til tamilsk.Kavitha underviser i og koreograferer tamilsk, klassisk dans. Hun lager musikaler, ofte med temaer fra tamilsk mytologi og religion eller med utgangspunkt i kvinnelige karakterer fra tamilsk litteratur. Les mer …
|