Forside:Valdres: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = ar
{{Portal fokus|Valdres|våpen=Valdres.png}}
}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Valdres}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Valdres}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|Q2|count=1|{{Categorymatch for Valdres}}}}
{{Portal over|Oppland}}
{{Portal side|Hallingdal|Sogn|Sør-Gudbrandsdalen|Nord-Gudbrandsdalen|Land}}
{{Portal under|Sør-Aurdal|Nord-Aurdal|Etnedal|Vestre Slidre|Østre Slidre|Vang i Valdres}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|Q1|count=6|{{Categorymatch for Valdres}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Valdres]]
[[Kategori:Valdres|  ]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:58

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Etnedal • Sør-Aurdal • Nord-Aurdal • Øystre Slidre • Vestre Slidre • Vang

Om Valdres
Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)
Foto: Ukjent fotograf
Eiler Rosenvinge Kaurin (født 21. september 1828, døde 27. juli 1896) var teolog og prest i Den norske kirke. Han var sogneprest i Beiarn (1862-1868), Bud (1868-1875), Sør-Aurdal (1875-1883) og Eiker (1883-1896). Han var kjent som en kraftfull og uredd prest, samt som en ivrig friluftsmann og en kunnskapsrik jordbruksadministrator og hagedyrker.   Les mer …

Posthumt portrett av Hans Jacob Stabel, malt av P. Meidell etter eldre original. Her med Vasaorden.
Foto: Eidsvoll 1814
Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 i Onsøy, død 7. januar 1836Hoff i Østre Toten) var prest og eidsvollsmann. Stabel hadde presteembeter i Vestre Slidre, Sør-Aurdal, Kristiansand og på Toten. Stabel var en praktisk orientert prest, som blant annet var opptatt av vegbygging. Han har æren for den såkalte Stabelveien over Tonsåsen, mellom Bagn og Bruflat. Han ble født på Onsøy prestegård, som sønn av prost og sokneprest Johannes Bruun Stabel og Marie Elisabeth f. Zundberg.   Les mer …

Skeies gravstein på kirkegarden i Totenvika. I riksmålsbygda Østre Toten var Skeie «lærar og klokkar».
Foto: Inger Lise Willerud (2007)
Helge Skeie (født 17. februar 1886 i Vang i Valdres, død 13. januar 1968 i Østre Toten) var lærer. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1911, etter først å ha gått jordbruksskole. Skeies første lærerjobb var i hjembygda Vang (1911-13) og var deretter ved Østsiden skole i Hof i Solør (1913-19). Skeie ble ansatt som førstelærer ved Fagernes skole i Østre Toten i 1919, da Elisæus Petersen gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som klokker ved Totenvika kirke. Som pensjonist engasjerte Skeie seg i lokalhistorien i Totenvika, blant annet gjennom å skrive ned livsminnene til Julie Sandbakken (1863-1961).   Les mer …

Johan Skrindsrud - faksimile frå Norske skolefolk (1952).

Johan Skrindsrud (fødd 23. november 1897 i Etnedal i Valdres, død 19. mai 1961) var gardbrukar og lærar. Han arbeidde ved Bergsbakken skule i Nord-Etnedal frå 1922 til han døydde. Han hadde eksamen frå den 2-årige lærarskulen i Oslo og tok seinare meir utdanning, mellom anna engelskkurs. Skrindsrud hadde òg vore elev ved Valdres folkehøgskole.

Utanom skulearbeidet var Skrindsrud aktiv i kommunepolitikken i Etnedal, som medlem av Arbeidarpartiet. Han vart i 1934 vald inn i heradsstyret som partiets einaste representant frå Nord-Etnedal sokn.   Les mer …

Gravminnet åt familien Espelien/Klevgaard på Bruflat kyrkjegard.
Foto: Dag Gurihus (ca. 2006)
Gudbrand Klevgaard (fødd 17. mars 1866 i Etnedal, død 7. juli 1945) var lærar ved Bruflat skule i Etnedal i 34 år. Han var òg klokkar, lokalpolitikar, lokalhistorikar, folkeminnesamlar med meir. Han vart tildelt Kongens fortenstmedalje i sølv.   Les mer …

Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen.
Foto: John Erling Blad (2007)
Leirskogen (Lærskogen) er en bygd, en grunnkrets og et kirkesogn i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot Buvassfaret og Øyvassfaret. Klimaet er mildt, men værutsatt.Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom Begnadalen og Etnedalen. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Valdres
 
Andre artiklar