 Høydølen på prøvetur i 1950. MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.
Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.
Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg. Les mer …
 Nora Kiperberg fotografert på Fjordsyn i Volda i april 2015. Foto: Svein Aam (født 11. februar 1912 på Fremmerlid i Skodje, død 15. desember 2015 i Volda) var friviljug sjukepleiar under felttoget i Romsdalen i 1940 og seinare sjukepleiar ved Volda sjukehus. Foreldra hennar var Hilda og Aret Tomren, og dei flytte etter kvart til Sjøholt i Ørskog kommune der Nora voks opp. Les mer …
Brødrene Sæbjørnsen var et rederi som drev med fiske, senere fangst av sel- og kval. De drev sin virksomhet fra Harøya i daværende Sandøy kommune i Møre og Romsdal. I 1914 etablerte Brødrene Sæbjørnsen en fiskehermetikkfabrikk på Steinshamna. De startet i 1917 med selfangst men allerede året etter la de om til kvalfangst. Kvalfangst langs kysten av Norge var forbudt i perioden 1904 til 1924. Norge fanget kval særlig i Sydishavet, men hadde totalforbud i eget territorium, noe som kunne være kritikkverdig. Samtidig var det slik at kvalfangsten i Sydishavet fikk problemer og fikk en betydelig tilbakegang. Fangsten utgjorde en betydelig inntektskilde for den ennå unge nasjonen Norge. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Presten Ole Kristian Grimnes (1849–1932). Foto: Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Ole Kristian Grimnes (født 24. desember 1849 i Vestre Moland, død i februar 1932 i Sarpsborg) var prest i Ålesund, Bergen og Skedsmo. Grimnes vokste opp i Vestre Moland i nåværende Lillesand kommune, som sønn av gardbruker Øven Aanensen Grimnes og Thrine Andersdatter f. Udjus. Han var en yngre bror av landbruksingeniøren Aanon Grimnes (f. 1846).
Ole Kristian Grimnes ble i 1878 gift med Karen Berg (1858-1919), datter av overtollbetjent Christian Fredrik Berg i Tromsø. Karen og Ole Kristian Berg fikk hele 12 barn, hvorav ni vokste opp. Yngstesønnen Finn Hall Grimnes (1901-89) var far til historikeren Ole Kristian Grimnes (født 1937), oppkalt etter farfaren. Les mer … | 
