Forside:Aurskog-Høland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune ligger i Akershus fylke. Målt etter areal er den fylkets største og den eneste som ligger opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog, Eda og Årjäng (de to siste i Sverige) i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest. Administrativ historikk Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre. Haldenveien i Aurskog-Høland kommune har navn etter sidegrenen mot Blaker Skanse og Halden. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.   Les mer … Rømskog historielag, stifta 12. mars 1985, er et historielag i bygda Rømskog i Aurskog-Høland kommune. Formålet er «å ta vare på tradisjoner, kulturminner og historie som bygda har». Laget er tilslutta Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle. Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.   Les mer … Kasper Andresen (ukjent fotograf) Kasper Andresen (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg.   Les mer … DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …		Se også Bibliografi: Aurskog-Høland kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Aurskog ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Høland Haldenkanalen Rømskog ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Otto Frederik Christian Schønheyder Lorentz Wittrup Schønheyder Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder Aurskog kommune Aurskoggata (Oslo) Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder Anders Heyerdahl (1832–1918) Gjert Reiner Karinus Theodor Holm Inge Thune Kolbjørn Foss Per Larsen Viggenes DS «Turisten» St. Magnus menighet Setskog historielag Botner (Høland) Even Fagermoen Patrouillen (avis) Andreas Hansen (1830–1916) Rådhusveien (Aurskog-Høland) Brødrene Borstad Bjørkelangen leir Øvre Fredrikshaldske Kongevei Kongeveier på Romerike Christian Sparre Søren Hansen Lemmich (1714–1782) Peder Hansen (1832–1895) Larsen & Ödvall Ørje sluser Krappeto sluser