Forside:Porsgrunn kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune er en kommune i Telemark fylke. Den har navn etter kommunesenteret Porsgrunn. Kommunen grenser mot Skien, Siljan, Larvik og Bamble, og hadde per 2015 35 755 innbyggere. Porsgrunn fikk status som kjøpstad i 1807, og i 1842 ble stedet en egen bykommune. Kommunen ble utvidet 1. juli 1920 med deler av tre tilgrensende landkommuner: En del av Gjerpen kommune med 437 innbyggere, en del av Eidanger kommune med 550 innbyggere og en del av Solum kommune med 1614 innbyggere ble alle overført til Porsgrunn. Neste utvidelse kom 1. januar 1964, da de to nabokommunene Eidanger og Brevik med henholdsvis 13 018 og 2498 innbyggere ble innlemmet i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune hadde 10 863 innbyggere før sammenslåinga. I samme omgang ble to mindre områder fra nabokommuner i Vestfold lagt til: Bruka Enigheta, Høyberg og Skavåsen med til sammen 12 innbyggere ble overført fra Brunlanes kommune, og et område med 75 innbyggere ble overført fra Hedrum kommune. 1. januar 1968 ble dessuten en del av Skien kommune med 3554 innbyggere overført. Det dreide seg om områder i de tidligere kommunene Gjerpen og Solum, som i si helhet var blitt slått sammen med Skien i 1964.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler «Kalken» her ved Nystrand på vei fra Dalen Portland Cementfabrik mot Porsgrunn på banen. Foto: VeO (2008) Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon. Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet Brevik–Stathelle.   Les mer … Interiør frå Alf Jacobsens Boktrykkeri. Foto: "Norske næringsliv" skannet side nr. 477. nb.no Nasjonalbiblioteket Alf Jacobsens Boktrykkeri blei starta i 1939. Trykkeriet låg i Storgaten i Brevik i noverande Porsgrunn kommune. Mottoet til verksemda var "Bedre trykksaker".Alf Jacobsen overtok boktrykkeriet i 1939 frå Carsten Albretsen og Alv Kristiansen som hadde drive Albretsens trykkeri frå 1926. Før dette hadde Bratsberg Blad hatt tilhaldsstad i lokala, med A. Naper som boktrykkar. A. Napers trykkeri hadde frå byrjinga heldt til på Øvre Torv. Frå 1929 dreiv Albretsen trykkeriet alene, og i 1934 flytta han trykkeriet til sidefløyen for H. M. Albretsen i Storgaten i Brevik. Fem år seinare overtok Alf Jacobsen trykkeriet. Jacobsen var utlært i Brevik, og hadde teke svennebrev i 1931. Han løyste handverksborgarskap i 1934. Utdanning hadde han frå teknisk aftenskule, kurs ved teknologisk institutt, forutan vanleg middelskuleutdanning. I 1938 fekk han stipend til studieopphald i Stockholm.   Les mer … Fagforeningsmannen Arthur Berby. Foto: Dagbladet 1931-06-06. Arthur J. Berby (født 30. oktober 1892 i Idd, død 1977) vart landskjend då han som ein av leiarane i fagrørsla i Grenland vart arrestert og dømt i samband med dei fyrste demonstrasjonanen under Menstadkonflikten i 1931. Berby hadde vore aktiv i både ungdomsrørsla og den faglege samorganisasjonen i Skien. Han stifta og var leiar i ei rekkje fag- og partiforeiningar, m.a. Herøya Arbeiderforening frå stiftinga i 1929 til 1932. Han var son av husmann Johan Kristian Eliasen og Augustua Bernhardine Johannesdotter. Faren var frå Idd, og mora frå Sverige. Då han var døypt i Idd kyrkje den 5. februar 1893 budde dei på Kirkebøen. I folketeljinga 1910 står han som losjerande på Løvmon, men under «sedvanlig bosted» står det Bærby, så det er der han fekk det namnet frå. I 1993 fekk Arthur Berby ein veg kalla opp etter seg i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Vegen vart fjerna då det skjedde utbyggingar i industriparken i 2010. Vegnamnet "Arthur Berbys vei", vart samstundes sletta.   Les mer … Birgitte Esmark. Foto: Ukjent, hentet fra Mørck og Høgh (1914): Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Birgitte Elise Esmark (født 13. oktober 1841 i Brevik, død 2. april 1897 i Kristiania) var naturforsker, filantrop og organisasjonskvinne, i ettertid kanskje mest kjent som en av foregangsfigurene i arbeidet som førte frem til etableringen av Kristelig forening av unge kvinner, KFUK, i Norge. Som naturforsker, med snegler som spesialtfelt, var hun også anerkjent, selv om hun ikke fikk noen akademisk karriere.   Les mer … Adelsvåpen tildelt Eiler Gyldenpalms far stiftamtmann Hans Hagerup posthumt ved adelspatent 23. februar 1781. Eiler Hagerup Gyldenpalm (født 16. august 1740 i Trondheim, død 13. oktober 1817 i Porsgrunn var lagmann i Skien fra 1777 til 1797, og samtidig borgermester i samme by. Hagerup ble utnevnt til lagmann 18. juni 1777 og satt i embetet til det ble opphevet i 1797. Han var borgermester i Skien i samme tidsrom. Hagerup ble student i Trondheim i 1757. Den 6. desember 1760 ble han cand. theol. og 13. mai 1762 ex. jur. (bekvem). Den 7. desember 1770 ble han president og borgermester i Kristiansand. Etter at lagmannsembetet ble opphevet i 1797 fortsatte Hagerup i embetet som borgermester i Skien. Han ble innvilget avskjed den 10. februar 1810. Hagerup flyttet til Porsgrunn der han døde 13. oktober 1817.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer …		Se også Bibliografi: Porsgrunn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Brevik Brevikbanen Sandøya Brevikbanen ingen underkategorier Eidanger Brevikbanen Langangen Heistad Heistad Hovenga ingen underkategorier Langangen ingen underkategorier Osebakken (Porsgrunn) ingen underkategorier Sandøya ingen underkategorier Sandøya (Porsgrunn) ingen underkategorier Avisklipp fra Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, Bamble og Eidanger ingen underkategorier Avisklipp fra Breviks Avis ingen underkategorier Avisklipp fra Breviks Dagblad ingen underkategorier Avisklipp fra Bygdefolket ingen underkategorier Avisklipp fra Porsgrunns Dagblad ingen underkategorier   Andre artikler Brevikslaget (Oslo) Ludvig Bodnar Brevig Arbeiderforening Brevik sanitetsforening Axel Quinsgaard Wiborg Trosvikvegen (Brevik) Parnemannsgate Setrevegen (Brevik) Kastanjevegen (Brevik) Ulrikkabakken Håøybakken Nygata (Brevik) Ingebret Johan Falao Anna Pelt Sven Bredo Torp Bryggevegen (Porsgrunn) Bjørkedalvegen Nyhusåsen (vei i Porsgrunn) Osebakken stoppested Porsgrunnssangen Jørgen Aall (1771–1833) Marie Rosenland Otto Nes Langesundsfjorden Porsgrunn rådhus Fredensborg (Porsgrunn) Wrightsgate (Porsgrunn) Linaaesgate (Porsgrunn) Jonsokgata (Porsgrunn) Fredbo alle